|
|
|
Coachingbransjen gir opp å lage standard.
Coaching handler om å finne løsninger og «sæ sjæl.» Men selv klarte de ingen av delene. Nå har arbeidet med å utvikle en norsk standard for coaching brutt sammen: Coachene var så uenige om hvordan de skulle definere seg selv - at hele prosjektet falt i grus.
Standard Norge, som utsteder standarder, valgte til slutt å nedlegge den nasjonale standardiseringskomiteen som har jobbet med saken i halvannet år.
- Det er litt spesielt. Det er uvanlig at vi velger å bryte av et prosjekt og si «dette går ikke,» forteller Marit Sæter, infosjef i Standard Norge. Det er et nederlag for alle parter at det ikke gikk, sier hun.
Sentrale coachingaktører synes utfallet er «trist» og skadelig for bransjen:
- Ja, det er dramatisk, sier visepresident i International Coach Federation (ICF), Anne Kari Vindenes.
Standard Norge mener problemet er at bransjen er umoden:
- Coaching er en ung bransje i Norge, og vi oppdaget at den ikke er moden for å utvikle en felles standard. Det er for stor uenighet i komiteen både om innhold og arbeidsform, sier Sæter.
President i ICF Norge Lene Rønning-Arnesen raser over hvordan Standard Norge håndterte saken.
- Det er skadelig at Standard Norge går ut og kaller oss umodne. Det er et hån mot bransjen, sier hun.
- Det handler ikke om umodenhet, men uenighet, mener Rønning-Arnesen og Vindenes.
- Hvis bransjen er umoden - er den da skikket til å utøve virksomheten?
- Ja, da hadde vi jo ikke vært skikket, sier de.
Men det handlet ikke bare om å lage en standard: det store stridsspørsmålet sto om å definere selve faget, bekrefter samtlige. Komiteen oppdaget at de først måtte definere hva coaching faktisk er for noe.
- Først må de finne ut hva de er. Vi oppdaget også at bransjen var dårlig kjent med hverandre, forteller prosjektansvarlig Britt Stokke Lønaas fra Standard Norge.
- Så norske coacher, som nettopp handler om å være løsningsfokuserte, og skal få til løsninger for andre, klarte ikke selv å finne en løsning?
- Ja, det er et paradoks. Her skal vi være eksperter på løsninger og så finner vi de ikke selv, sier Vindsnes.
Coahc Margaret Paasche, som ledet komiteen, (bildet) ser også ironien.
- Jeg nok litt overrasket. Nettopp fordi det satt coacher der, faktisk noen av landets fremste, hadde jeg stor tro på at vi vill finne en løsning.
I dag finnes kun bransjesertifiseringer. Det vil si at de enkelte skolene sitter på begge sider av boder, og både utdanner og sertifiserer coachene sine selv, ut fra egne kriterier.
Komiteen skulle utforme krav til skolene, hvilken kompetanse coachen skal ha og faglig plattform. Samtidig skulle mangfoldet i coachingmarkedet bevares.

Inger Lise Hansen slår seg til ro med å vandre rundt som takhøyde. I praksis kommer Dagfinn Høybråten ikke unna å velge om det er liberalerne med Hansen i spissen eller den konservative del av kristenfolket som skal få større makt i KrF, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer© Ukeavisen Ledelse, Ad Fontes Medier AS 2009 – ISSN 1891-2028
TELEFON Redaksjon: 22 31 02 10 – Abonnementsservice: 22 31 03 40
Ja det er jo ganske typisk at vi i Norge skal lage egne standarder også for coaching selv om International Coach Federation allerede har holdt på med dette i flere år.
Det finnes mange definisjoner på hva coaching er avhengig av hvem du spør.
Dette henger sammen med at coaching på mange måter er en opplevelse som varierer etter hvem som coaches og hva som skal oppnås.
Så hvordan definerer eller beskriver du en opplevelse for andre som ikke har vært med på den? Det sier seg selv at en opplevelse er personlig...
Av den grunn gir jo mange coacher en gratis prøvetime for at den som coaches skal få en personlig opplevelse av hva coaching er og se verdien av coaching selv.
Ord viser seg ofte å være et svært begrenset verktøy for å beskrive coaching som opplevelse inkludert både de faktiske-, følelsesmessige og læremessige sider.
Uttalelsen i artikkelen: "Så norske coacher, som nettopp handler om å være løsningsfokuserte, og skal få til løsninger for andre, klarte ikke selv å finne en løsning?" Denne uttalelsen viser jo helt tydelig den manglende forståelsen for at det er den som coaches som skal komme frem til sine egne løsninger eller svar gjennom coachingprosessen. Coachen er i beste fall en ekspert på coachingprosessen. Hvis coacher også skal være eksperter på løsninger begynner de å praktisere som rådgivere og ikke lenger som coacher.
Standard Norge kan selvfølgelig velge å se på dette som et nederlag hvis de ønsker det eller se på det som en læreprosess. Det har sikkert kommet mye god læring ut av prosessen for de involverte deltagere.
Som coacher er det flere av oss som hittil har praktisert alldeles utmerket uten egen norsk standard for coaching gjennom Standard Norge.
Så for egen del ser jeg på dette som helt udramatisk både for meg selv og bransjen så lenge vi forholder oss til International Coach Federation sine standarder. Ha en fantastisk fin coachdag! :-)
Nå må JEG trekke på smilebåndet. Coachingbransjen har nettopp bevist at den består av hummer og kanari og derfor ikke er i stand til å standardisere og profesjonalisere seg. Coach++ argumenterer likevel som om det er gitt at alle coacher fra hummer til kanari har gode, menneskelige egenskaper til felles - i motsetning til bransjer som HAR gått veien om kvalitetssikring, standardisering og profesjonalisering, "hvor det egentlige problemet ligger". Vi blir fort enige om at det finnes råtne epler i alle bransjer. Fordelen med standardiserte diplomer er som oftest at de kan fratas utøveren om vedkommende ikke følger de etiske standardene. Coachingbransjen er nå en helt uregulert bransje, uten utsikter til denne muligheten. Kvalitetssikringen er det publikum selv som må ta seg av.