– Ta samfunnsansvar på alvor!

Janka Jelstad skrev sin hovedoppgave på Statoils CSR-strategi, og nå følger hun og Maria Gjølberg,

11 bud for CSR Rapportering av bedriftens samfunnsansvar skal være et verktøy, ikke et mål i seg selv. Her er Prosus' elleve punkter for å skape en bedre bærekraftsrapportering – og samtidig lage en rapport som kan virke som et styringsverktøy: Rapporter etter bærekraftsprinsippet og ideen om den tredelte bunnlinjen – det vil si å integrere økonomisk, miljømessig og sosial rapportering Rapporten bør være et styringsverktøy for ledelsen, et dokument som måler progresjon og måloppnåelse – og som ledelsen bruker aktivt for å forbedre bedriften. Ikke-finansiell informasjon bør kort presenteres eller oppsummeres i styrets beretning, gitt den formelle og strategiske status dette dokumentet har – og det omfanget det distribueres i. Styret og bedriftsledelsen bør signere, eller på annen måte stille seg bak, informasjonen gitt i separate rapporter, utenom styrets beretning – for å vise eierskap og ansvar i forhold til en effektiv oppfølging. Rapporten bør gjøre en gjennomsnittlig leser i stand til å gjøre seg opp en informert mening om bedriftens bidrag til en bærekraftig utvikling – leservennlighet, relevans og systematikk er avgjørende. Det som bør økes, er etterrettelighet og troverdighet. Dette kan gjøres gjennom tredjepartsverifisering, åpenhet om problemer og dilemmaer – og rapportering på progresjon og måloppnåelse. Bransjeorganisasjonene og myndighetene har en jobb å gjøre for at sammenliknbarheten kan økes. Dette kan skje ved det de finner frem til standarder og indikatorer som er relevante for alle bedrifter – for eksempel energi, avfall og eksport. Lovpålagt rapportering har en viktig rolle for å få nødvendig informasjon frem til offentligheten. Bedriftene må bli bedre til å følge opp Regnskapslovens pålegg om å rapportere på miljø, arbeidsmiljø og likestilling i styrets årsberetning. Regulative virkemidler og lovpålegg har hatt en viss effekt på både kvantiteten og kvaliteten ved miljørapportering. På nasjonalt nivå bør det tas i betraktning når man fatter politiske beslutninger omkring rapporteringsplikt på ikke-finansielle informasjon i næringslivet. Global Reporting Initiative (GRI) har laget en guide for bedrifter som ønsker å lage gode rapporter. GRIs Guidelines kan være nyttig for å sikre en helhetlig bærekraftsrapportering. Selve rapporteringen bidrar til økt fokus og bevisstgjøring omkring samfunnsansvar og praksis i bedriftene – og på den måten påvirke deres faktiske arbeid på dette området i positiv retning.

som også er forsker ved dette programmet, opp de årlige kartleggingsstudiene omkring bærekraftsrapporteringen til de hundre største bedriftene her i landet.

De små har ansvar
– Det har vært de store bedriftene som har ledet an med å ta miljømessige og sosiale forhold inn i virksomheten, og selv mange av dem har fortsatt et stort rom for forbedringer. De små og mellomstore bør dessuten være oppmerksom på at CSR er relevant for alle, også for bedrifter som bare har sin virksomhet i Norge. Forhold omkring CSR er snart ikke til å komme forbi, sier Jelstad.

Bedriftene hverdag
– CSR er absolutt også relevant for de som bare opererer her hjemme. Dette er en av mine kjepphester. Ofte glemmes det at CSR ikke bare handler om menneskerettigheter og store sosiale og samfunnsmessige utfordringer i land langt fra Norge. For å få med flere små og mellomstore bedrifter, må utfordringene koples til bedriftenes hverdag, fortsetter hun.

En stor utfordring
– De små og mellomstore bedriftene har jo mindre ressurser å bruke på å samle inn data og lage rapporter. Det er forståelig at de kanskje ikke ser nytten av å bruke mye tid og ressurser på å lage flotte, «glossy» rapporter, men rapportering trenger ikke, og bør ikke, være kun et verktøy for markedsføring. Det er også et viktig verktøy som bør brukes internt for å følge opp det arbeidet som gjøres for å se fremdrift, identifisere problemer og nye ting man kan ta tak i, sier hun.

Bellona og Amnesty
– Internasjonalisering av bedriftene er en viktig faktor som får mange til å bli mer bevisst på CSR. Samtidig er vi opptatt av at CSR ikke bare skal koples til bedrifter med virksomhet i «problematiske» land. Det er også mange utfordringer her hjemme knyttet til miljø, sosiale forhold, valg av leverandører og i forhold til korrupsjon og smøring. Litt avhengig av bedriftens virksomhet, kan mange bedrifter få mye ut av å samarbeide med organisasjoner som Initiativ for etisk handel (IEH), Amnesty, Bellona og Transparency International, mener hun.

Styre og mellomledere
– To poeng må trekkes frem her til slutt: Styrets rolle og mellomledernes rolle. Styrene i norske bedrifter kan spille en mye viktigere rolle med CSR i bedriften. Det er for eksempel styret som er ansvarlig for å ta initiativ til etablering av forretningsetiske retningslinjer i forhold til korrupsjon og lignende. Men skal man få satt et satsing på CSR ut i livet, så må man få mellomlederne med. De trenger informasjon om hvorfor CSR er viktig for bedriften, ikke bare ut fra omdømmehensyn, men også for å bygge opp en sunn og positiv kultur blant de ansatte, sier forsker Janka Jelstad ved Prosus.

 

Dette er et utdrag av artikkelen, som kan leses i sin helhet i Ukeavisen Ledelse nr 16, 2005.

↓↓↓Flere lederverktøy↓↓↓

Flere lederverktøy: