Agurknytt i et hett kongerike som vasser i lunkne nyheter
Overskriften er selvfølgelig ment å tiltrekke seg din oppmerksomhet – i tillegg til å signalisere hva dette handler om: Sommertid og varmebølge i vårt dyre fedreland.
Gunnar Krogh-Tonning — 22.07.2009 10:07
Når sommervarmen dreper hjernecellene våre, noe også alkoholinntaket bidrar til i et heterammet Norge, må avisene finne på noe å skrive om. Og siden Alexander Rybak begynner å bli litt mindre eventyrlig, er det sikrest å satse på sikre vinnere. Vi nevner i tilfeldig rekkefølge:
Politikerne. Helse-Hanssen, også kjent som Pølse-Hanssen, har ringt til helsevesenet og bedt, ikke for sin syke mor, men for sin syke politiske bror. Dette skal vi selvfølgelig ikke ha noe av, selv om vi av erfaring vet at kjendiser av ulike typer som regel ordner seg når de skal fjerne en tånegl eller en skrumplever før flyet går til Nice.
Pilsprisene. Aldri så dyrt at ikke folk drikker det, hvis de bare drikker det på rett sted. En oversikt over hvor halvliter'n er dyrest i Tiggerstaden (ikke trykkfeil) slår alltid an. De mest PR-kåte av oss oppsøker øyeblikkelig de dyreste stedene, mens de mer forsofne tar frem Oslo-kartet og finner lavprispilsetablissementene.
Grilltips. Avisene blir aldri lei av å rape opp gammelt nytt om hvordan en sommerkotelett kan bli til en gourmetmiddag. At koteletten som regel blir til en kremert del av en avdød gris (fri oss for svinepesten!) pga. grillsjefens sommelige tørste, skriver man sjelden om. «Nå har vi det koschli', dere!»
Hetebølgen. At Oslo er hetere enn Athen (med h! Hvorfor i huleste har mange begynt å skrive Aten?) er alltid en kjempenyhet. De eneste som hater denne nyheten, er charterselskapene. I sommerdager som rundt Sankthans 2009 lengter få av oss til Syden. Men pass deg: Snart kommer restskatten, snøen og nye utsettelser av pensjonsreformen.
Politikerportretter. Partilederne er i skuddet, bokstavelig talt. Nå gjelder det å fremstå vakre og brune på TV-skjermen. Uheldigvis er det slik at høstens valg kanskje avgjøres av fysiske attributter, og da tror vi ikke at størrelsen på attributtene vil øke tilslutningen til vedkommendes parti. Godt valg!
Konkursfestivalene. Det er et par tusen år siden noen sto opp fra de døde, skal man tro presteskapet, men tro oss: Her i kongeriket skjer oppstandelser årlig. Festivalene går konkurs, men neste år er det på'n igjen. Ny, svært risikovillig kapital er hentet inn. Finn frem ørepropper, kondomer og flaskefór: Nå er et festivaltid.
Sommerens beste. På NRKs Sommeråpent kom det forleden kveld (på direkten) en klar melding fra en fnisede Quarten-medarbeider: – Her er alle fulle!
Glitrende formulert og observert! Men du glemte spennende innsiktsfull kulturkamp og verdikamp i Aftenposten. Interessant lesing fra ulike perspektiver.
Og jeg må bare også nevne den største 'grandiosa og Zalo-nyhet' må jo være den rike Hagen familien som skal til Sveits og gjøre seg enda feitere på sitt eget fedrelands bekostning, fordi Svits har en bedre og feitere sæter å by på hva gjelder skattemessige fordeler. Og glemmer andre trivselsfaktorer i sitt nærmiljø. Og glemmer at omdømme står på spill og er omtrent 80 % av verdien av tidligere og fremtidig formue. Og hva er da fattige 1,1 % i formueskatt? Man MÅ tenke helhet i denne verden, både felleskap og på seg selv- det hele er mye mer kompleks enn % regning på formueskatt. Hagen trenger virkelig omdømme og PR ekspertise. Det kan da umulig komme som et sjokk på mannen at TV2 slo dette opp som stor sak og andre diltet etter?
Hagen, et råd fra en kommunikasjonsrådgiver: når du nå skal bli godt likt igjen i Norge. Det koster deg skjorta! Skaff deg rådgivere som ikke ' hopper når du sier hopp'. Jeg tenker ikke på småpenger som formueskatt, må vite. Men på ditt omdømme som norsk forretningsmann og familiemann i evig tid, og din familes slektstre til evig tid.
Hvilken makt har man med penger mellom hendene, når man forvalter sitt omdømme så uklokt? Jo, man kan med penger bli bedre på å bygge omdømme- det er den eneste veien ut av Hagen sin selvpåførte krise. Å flytte på seg blir småpenger.
Folket har talt, vi elsker Grandiosa pizza og misliker ' Hagens uttalelser i pressen'. Selv lager jeg hjemmelaget pizza og blir nysgjerrig når rike kun henger seg opp i prosentregning eller en kortvarig politisk strøming til høyre eller venstre. Det finnes langt mer viktige drivere enn bare politikk eller telle penger.
Du har sikkert opplevet å ha deltatt på et (eller flere) teambygging-seminarer hvor du har vært gjennom masse følelsesladde øvelser og gruppeoppgaver, og følt at du har vært gjennom noe skjellsettende, og at nå har du fått kraft og energi til å gjøre ting nytt og annerledes – men to uker seinere er alt tilbake ved det gamle og du har ikke forandret deg i det hele tatt.
Inger Lise Hansen har rystet Kristelig Folkeparti i grunnvollene, for ikke å si innvollene. Hadde ikke Dagfinn Høybråten vært så kontrollert som han er, ville han ha filleristet Inger Lise Hansen verbalt. Men i KrF er det ikke slik.
I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Jens vil spare penger (les: sykelønn). Ikke noe rart i det – hele Norge skriker etter mer penger til alle mulige gode formål. Jernbane(hode)verket, helsevesenet, veinettet og utallige departementer som vi etter hvert ikke husker navnene på.
Gratulerer Jens! Nå står du trolig på ditt, og innfører avgift på
biodiesel uansett hva både miljøfolk, SV'ere og andre mener. Sånn skal
det være, Jens! Du er jo ingen pingle, er du vel?
Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Mennesker blir ikke motivert av penger, sies det for tida. Nyere forskning tyder i hvert fall på det, rapporteres det fra BI og andre steder - indre motivasjon er viktigere.
Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Egen erfaring fra 1992, glemt å dele med andre: Når dette skrives, er 89-årige Ronald Reagan fremdeles blant oss. En langt fremskreden Alzheimer-lidelse gjør at han åndelig sett ikke kan sies å være tilstedeværende - og som kjent: De som ikke er blant oss skal man være forsiktig med å gi negativ omtale.
Jeg går rett på sak: Ledere som føler de er en overlegen (i dobbelt
forstand) rase bør fjernes fra ethvert firma. Denne etter hvert
velkjente rasen bør diskrimineres og ikke bli gjenstand for gjenbruk.
Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Den neste jobben din vil sannsynligvis komme enten fra dine venner eller fra deres venner, så nettverksjobbing - det å bygge opp personlige nettverk - er yhyre viktig.
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Soria Moria II-erklæringen skal nå skrives. Utfordringen til de
rødgrønne blir formidabel, og et av de vanskeligste spørsmålene blir:
Skal regjeringen fortsette å holde fremtidens næringsliv som gissel for
det etablerte og tradisjonelle, for status quo, eller skal de legge til
rette for fremtidens verdiskaping i Norge?
Venstresiden i norsk politikk bringer til torgs lovnader om «arbeid til
alle» under årets valgkamp. De borgerliges løfter handler om «å legge
til rette for eksisterende og nytt næringsliv». Begge sider serverer
kjente ideologiske floskler. Ingen av dem viser at de er i stand til å
forberede Norge på tiden etter at oljen tar slutt.
Lederne i akademia må flagge retten og plikten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtaler fordi om en fagperson har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen, skriver redaktør Magne Lerø.
Glitrende formulert og observert!
Men du glemte spennende innsiktsfull kulturkamp og verdikamp i Aftenposten. Interessant lesing fra ulike perspektiver.
Og jeg må bare også nevne den største 'grandiosa og Zalo-nyhet' må jo være den rike Hagen familien som skal til Sveits og gjøre seg enda feitere på sitt eget fedrelands bekostning, fordi Svits har en bedre og feitere sæter å by på hva gjelder skattemessige fordeler. Og glemmer andre trivselsfaktorer i sitt nærmiljø. Og glemmer at omdømme står på spill og er omtrent 80 % av verdien av tidligere og fremtidig formue. Og hva er da fattige 1,1 % i formueskatt? Man MÅ tenke helhet i denne verden, både felleskap og på seg selv- det hele er mye mer kompleks enn % regning på formueskatt. Hagen trenger virkelig omdømme og PR ekspertise. Det kan da umulig komme som et sjokk på mannen at TV2 slo dette opp som stor sak og andre diltet etter?
Hagen, et råd fra en kommunikasjonsrådgiver: når du nå skal bli godt likt igjen i Norge. Det koster deg skjorta! Skaff deg rådgivere som ikke ' hopper når du sier hopp'. Jeg tenker ikke på småpenger som formueskatt, må vite. Men på ditt omdømme som norsk forretningsmann og familiemann i evig tid, og din familes slektstre til evig tid.
Hvilken makt har man med penger mellom hendene, når man forvalter sitt omdømme så uklokt? Jo, man kan med penger bli bedre på å bygge omdømme- det er den eneste veien ut av Hagen sin selvpåførte krise. Å flytte på seg blir småpenger.
Folket har talt, vi elsker Grandiosa pizza og misliker ' Hagens uttalelser i pressen'. Selv lager jeg hjemmelaget pizza og blir nysgjerrig når rike kun henger seg opp i prosentregning eller en kortvarig politisk strøming til høyre eller venstre. Det finnes langt mer viktige drivere enn bare politikk eller telle penger.