Dansken Brian Due har skrevet doktograd om ideutvikling i team. Han har sett på forskjellige metoder – Osborns brainstorming og lignende teknikker samlet kjent som Group Problem Solving, TRIZ, de Bonos tenkehatter og Belbins typer, og han har kommet fram til at selv om de kan være geniale i noen sammenhenger, er teamarbeid ofte ikke den beste måten å få nye ideer på. Gruppedynamikken ødelegger.
Dette er ikke akkurat ukjent stoff. Irving Janis ble berømt på sine popularisering av fenomenet groupthink. Groupthink finner, litt foreknklet, sted når det er det å være enige er viktigere enn å ha rett. Det skjer slett ikke alltid – når ingen i gruppa, og særlig ikke lederen i gruppa, har investert særlig mye i den ene eller den andre vinklingen er risikoen liten. Groupthink finner sted når det ikke er noen kultur for å lufte uenigheter (man skyr krangler og får konflikter i stedet), når det er viktig å være på lag med sjefen eller med den sterkeste gruppa i teamet, etc.
Dette er jo interessant. Det er alltid kjekt å vite mer om hvordan nye ideer formes. Litt tristere er det at media straks misforsto budskapet. Teknisk Ukeblad vil, såvidt jeg kan forstå, ha det til at det Due fant, var at det å jobbe i team rent generelt kveler nye ideer. Men det er ikke dette Due har jobbet med. Det han har jobbet med, er hva som skjer i de timene som er satt av til å generere nye ideer. Så jeg hadde tenkt å skrive litt om hvordan ting går galt i teamarbeid og hvordan man kan hindre det, med utgangspunkt i hva Due har skrevet. Men det kan jeg jo ikke. For det var ikke det han skrev om. I det hele tatt er det en god regel ikke å lese journalisters referater av forskning, for de får det så å si aldri til.
Den forskningen jeg kjenner sier (og her er Due og jeg helt på linje) at stille brainstorming er mye mer effektiv enn muntlig brainstorming. Det er mye mer effektivt å skrive ideene på lapper som samles inn av en fasilitator enn å si dem høyt. Brainstorming foregår også etter regler – det er en veldig strukturert prosess, og bør ledes av en fasilitator som kan reglene og har erfaring med det. For all del, gjerne sjefen, men sjefen bør ha gått på kurs og lært det. Det gjelder andre teknikker også.
Brian Due har selv skrevet litt om hva han har funnet, på http://www.kommunikationsforum.dk/brian-due/blog/faa-faerre-fede-fiduser. Det er interessant og lærerikt, selv om mye av det er kjent fra før, og det handler altså om ideeutvikling som sådan, ikke om teamjobbing. Men neste gang tenkte jeg jeg skulle skrive litt om fallgruber ved teamarbeid, for det er jo tydelig at Due har truffet en nerve, selv om det ikke var den han siktet på.
Du har sikkert opplevet å ha deltatt på et (eller flere) teambygging-seminarer hvor du har vært gjennom masse følelsesladde øvelser og gruppeoppgaver, og følt at du har vært gjennom noe skjellsettende, og at nå har du fått kraft og energi til å gjøre ting nytt og annerledes – men to uker seinere er alt tilbake ved det gamle og du har ikke forandret deg i det hele tatt.
Inger Lise Hansen har rystet Kristelig Folkeparti i grunnvollene, for ikke å si innvollene. Hadde ikke Dagfinn Høybråten vært så kontrollert som han er, ville han ha filleristet Inger Lise Hansen verbalt. Men i KrF er det ikke slik.
I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Jens vil spare penger (les: sykelønn). Ikke noe rart i det – hele Norge skriker etter mer penger til alle mulige gode formål. Jernbane(hode)verket, helsevesenet, veinettet og utallige departementer som vi etter hvert ikke husker navnene på.
Gratulerer Jens! Nå står du trolig på ditt, og innfører avgift på
biodiesel uansett hva både miljøfolk, SV'ere og andre mener. Sånn skal
det være, Jens! Du er jo ingen pingle, er du vel?
Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Mennesker blir ikke motivert av penger, sies det for tida. Nyere forskning tyder i hvert fall på det, rapporteres det fra BI og andre steder - indre motivasjon er viktigere.
Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Egen erfaring fra 1992, glemt å dele med andre: Når dette skrives, er 89-årige Ronald Reagan fremdeles blant oss. En langt fremskreden Alzheimer-lidelse gjør at han åndelig sett ikke kan sies å være tilstedeværende - og som kjent: De som ikke er blant oss skal man være forsiktig med å gi negativ omtale.
Jeg går rett på sak: Ledere som føler de er en overlegen (i dobbelt
forstand) rase bør fjernes fra ethvert firma. Denne etter hvert
velkjente rasen bør diskrimineres og ikke bli gjenstand for gjenbruk.
Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Den neste jobben din vil sannsynligvis komme enten fra dine venner eller fra deres venner, så nettverksjobbing - det å bygge opp personlige nettverk - er yhyre viktig.
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Soria Moria II-erklæringen skal nå skrives. Utfordringen til de
rødgrønne blir formidabel, og et av de vanskeligste spørsmålene blir:
Skal regjeringen fortsette å holde fremtidens næringsliv som gissel for
det etablerte og tradisjonelle, for status quo, eller skal de legge til
rette for fremtidens verdiskaping i Norge?
Venstresiden i norsk politikk bringer til torgs lovnader om «arbeid til
alle» under årets valgkamp. De borgerliges løfter handler om «å legge
til rette for eksisterende og nytt næringsliv». Begge sider serverer
kjente ideologiske floskler. Ingen av dem viser at de er i stand til å
forberede Norge på tiden etter at oljen tar slutt.
Lederne i akademia må flagge retten og plikten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtaler fordi om en fagperson har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen, skriver redaktør Magne Lerø.