Næringslivet blir gissel?

Politikerne har allerede en rekke utfordringer å bli enige om: Skole og barn, miljø, helse og omsorg, samferdsel og skatter og avgifter. Vår største bekymring som næringslivsledere er at private bedrifter blir skadelidende i den hestehandelen de tre regjeringspartiene nå må gjøre. Ikke nødvendigvis for at de er imot et privat næringsliv, men rett og slett fordi de ikke prioriterer et fremtidsrettet næringsliv som skal overta der oljeinntektene slutter.

NHO melder om behov for økte utlånsrammer fra Innovasjon Norge for å redde bedrifter som sliter. Men det er viktig at denne pengestøtten fra Innovasjon Norge ikke går til å redde bedrifter som driver tradisjonelt, men som på grunn av endringer i markedsdynamikken ikke vil overleve over tid uansett. Min bekymring er at regjeringen vil satse fellesskapets midler på hester som allerede er halvdøde. Når staten skal gi sin støtte, bør det være bedriftens forretningspotensial i fremtiden som må ligge til grunn.

Det må bli slutt på å skjerme dinosaurene i næringslivet bare for å redde arbeidsplasser. Vi må heller skape nye arbeidsplasser, og vi må skape mange av dem. Til det trenger vi kompetanse og rammebetingelser som gjør det mulig å utvikle det nye næringslivet. Vi ønsker oss en regjering som spiller på lag for fremtidens næringsliv, ikke en som er redd for partimålinger og brølende dinosauriske industriledere.

NHOs konkurransebarometer fra 2008 viser at vi taper terreng i forhold til våre naboland, spesielt innen utdanning, kompetanse og energi og miljø. Sverige og Danmark opplever fremgang. Og til tross for at regjeringen har evnet å begrense skadevirkningene av den globale økonomiske krisen, har ikke satsingen på ny kompetanse og nytt næringsliv sett dagens lys. Sverige og Danmark, som er hardere rammet av krisen, har lagt forholdene enda bedre til rette for fremtidens næringsliv. De har rett og slett utnyttet krisen for å posisjonere landenes næringsliv for fremtiden.

Dette handler om at vi må ha flere ben å stå på. Fleksibiliteten i næringslivet må økes, både når det gjelder hvilke industrier vi satser på, hvordan vi tilpasser arbeidstiden, hvordan vi takler pensjonsreformen og hva slags arbeidsmiljølov vi får.

Statsminister Jens Stoltenberg er opptatt av at han ikke vil ta noen avgjørelser før han har nok faktagrunnlag. På dette området vet vi allerede nok: Oljen tar slutt, konkurransen fra naboland blir større, Kina og resten av Asia overtar stadig større del av verdensøkonomien, innvandringen fra Afrika til Europa kommer til å øke betraktelig, norsk utdanning og kompetansenivå er for lavt, og slik kan vi fortsette å ramse opp. Vi vet nok. Nå må det handles. Og det raskt. Under Soria Moria II-forhandlingene.

↓↓↓Flere saker fra Blogg: Ledelse↓↓↓

Flere saker fra Blogg: Ledelse: