Innstramminger i Arbeidsmiljøloven, dårligere arbeidsforhold
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Bjørn Arild Wisth — 23.09.2009 22:31
Høringen vedrørende ny arbeidsmiljølov så langt peker i én retning - færre arbeidstakere kan defineres å ha en særlig selvstendig stilling og innstramming av overtid og mulighet til å jobbe utover ukens 40 arbeidstimer. Vel og bra, men det er her at virkemidlene ikke står i forhold til utviklingen av fremtidens arbeidsliv.
Slik det ligger an nå vil innstramming av arbeidsmiljøloven få negative konsekvenser for kunnskapsbedriftene, for eksempel advokater, konsulenter, arkitekter etc. Disse bedriftene er kjennetegnet ved at råvaren er deres kunnskap og at de ikke er avhengige av fabrikklokaler eller utstyr for å utøve sitt arbeid. Samme arbeid kan stort sett løses av store firmaer og små firmaer, og er i mange tilfeller ikke avhengig av store investeringer i infrastruktur etc. Derfor er frihetsgraden stor i kunnskapsintensive bedrifter, og arbeidstakerne kan ofte velge om de vil jobbe i et firma eller «AS meg selv».
Endringene i arbeidsmiljøloven ble tydeligvis lagt på is på grunn av valget. Dag Terje Andresen og regjeringen vet at det er lite populært bare å foreslå innstramninger i arbeidsmiljøloven, og ikke tilpasse den til fremtidens næringsliv som har behov for økt fleksibilitet. Samtidig har Arbeidstilsynet dessverre vist at de har tatt en aktiv holdning mot behovet det nye næringslivet har for fleksibilitet. Boten mot konsulentselskapet Ernst & Young viser at det blir vanskeligere å drive fornuftig og forsvarlig med den måten Arbeidstilsynet praktiserer arbeidsmiljøloven.
Når de kunnskapsbedriftene som velger å ansette og gi sine ansatte både lovpålagte og ikke lovpålagte goder som pensjon og forsikringer - og samtidig er arbeidstakerens sikkerhetsnett ved permisjoner og sykdom - blir straffet for ikke å følge en arbeidsmiljølov som er tilpasset gamle tradisjonelle industribedrifter, gir dette store utfordringer for alle parter.
Skal en advokat som forsvarer en tiltalt la være å forberede seg til en rettssak mandag morgen hvis han eller hun allerede har jobbet 40 timer uken før? Skal norske konsulentselskap fortelle sin oppdragsgiver at de ikke kan jobbe mer enn 40 timer i uka midt i en regnskapsavslutning som skal meldes til Oslo børs, eller i en krisesituasjon hvor pengene renner ut og skifteretten er fire dager unna? Selvfølgelig ikke. Men i realiteten er dette konsekvensen av en innstramming i arbeidsmiljøloven.
Blant andre LO hevder at dagens praksis har sklidd ut, og at det arbeides langt mer enn tidligere. De fleste ser at dette ikke medfører riktighet. Arbeidsmiljølovens 40 timer og hovedavtalens 37,5 timer er i praksis en reduksjon på 30 % siden 50-tallet. De fleste tror heller ikke på at vi arbeider mindre overtid før enn nå. For kunnskapsbedriftene er det ikke snakk at det har sklidd ut - det har alltid vært slik. Det nye er at Arbeidstilsynet har begynt å kontrollere og bøtelegge de som jobber for mye.
Mitt poeng er at ytterligere innstramminger i arbeidsmiljøloven vil medføre at man blir presset ut i et uorganisert arbeidsliv. Vi vil se konsulentselskap og advokatfirma som er sammensatt av enkeltmannsfirma under felles logo. Det vil styre unna ansettelser og vil i tillegg «spare» overheadkostnader som pensjon og forsikring.
I et enkeltmannsfirma kan man jobbe så mye man vil og trenger ikke tenke på en bot fra arbeidstilsynet, og med lavere kostnader vil konkurranseevnen styrkes ytterligere. Da er det åpenbart at kunnskapsbedrifter som organiseres seg som AS ligger dårlig an. Sikkerhetsnettet som et firma faktisk representerer er borte. Dette er neppe til det beste for unge advokater eller revisorer som ønsker å jobbe med det de er utdannet til. Hvordan skal de får råd til å være hjemme med barn, eller dekke sine kostnader ved sykdom? Og for ikke å snakke om pensjonssparing som sjeldent blir prioritert av en 25-årig dersom alt skal betales direkte fra egen lomme.
Det viktigste likevel er hvordan kunnskapsbedrifter skal kunne utvikle seg faglig dersom det ikke iverksettes av et firma - kurs, utdanningsopphold etc. blir sjeldent prioritert dersom det innebærer at dagen ikke blir fakturert!
Du har sikkert opplevet å ha deltatt på et (eller flere) teambygging-seminarer hvor du har vært gjennom masse følelsesladde øvelser og gruppeoppgaver, og følt at du har vært gjennom noe skjellsettende, og at nå har du fått kraft og energi til å gjøre ting nytt og annerledes – men to uker seinere er alt tilbake ved det gamle og du har ikke forandret deg i det hele tatt.
Inger Lise Hansen har rystet Kristelig Folkeparti i grunnvollene, for ikke å si innvollene. Hadde ikke Dagfinn Høybråten vært så kontrollert som han er, ville han ha filleristet Inger Lise Hansen verbalt. Men i KrF er det ikke slik.
I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Jens vil spare penger (les: sykelønn). Ikke noe rart i det – hele Norge skriker etter mer penger til alle mulige gode formål. Jernbane(hode)verket, helsevesenet, veinettet og utallige departementer som vi etter hvert ikke husker navnene på.
Gratulerer Jens! Nå står du trolig på ditt, og innfører avgift på
biodiesel uansett hva både miljøfolk, SV'ere og andre mener. Sånn skal
det være, Jens! Du er jo ingen pingle, er du vel?
Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Mennesker blir ikke motivert av penger, sies det for tida. Nyere forskning tyder i hvert fall på det, rapporteres det fra BI og andre steder - indre motivasjon er viktigere.
Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Egen erfaring fra 1992, glemt å dele med andre: Når dette skrives, er 89-årige Ronald Reagan fremdeles blant oss. En langt fremskreden Alzheimer-lidelse gjør at han åndelig sett ikke kan sies å være tilstedeværende - og som kjent: De som ikke er blant oss skal man være forsiktig med å gi negativ omtale.
Jeg går rett på sak: Ledere som føler de er en overlegen (i dobbelt
forstand) rase bør fjernes fra ethvert firma. Denne etter hvert
velkjente rasen bør diskrimineres og ikke bli gjenstand for gjenbruk.
Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Den neste jobben din vil sannsynligvis komme enten fra dine venner eller fra deres venner, så nettverksjobbing - det å bygge opp personlige nettverk - er yhyre viktig.
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Soria Moria II-erklæringen skal nå skrives. Utfordringen til de
rødgrønne blir formidabel, og et av de vanskeligste spørsmålene blir:
Skal regjeringen fortsette å holde fremtidens næringsliv som gissel for
det etablerte og tradisjonelle, for status quo, eller skal de legge til
rette for fremtidens verdiskaping i Norge?
Venstresiden i norsk politikk bringer til torgs lovnader om «arbeid til
alle» under årets valgkamp. De borgerliges løfter handler om «å legge
til rette for eksisterende og nytt næringsliv». Begge sider serverer
kjente ideologiske floskler. Ingen av dem viser at de er i stand til å
forberede Norge på tiden etter at oljen tar slutt.