Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Bjørn Arild Wisth — 05.10.2009 09:28
Jeg
skal være ærlige med dere. Jeg har ingen ide om hvordan du følger meg,
for jeg følger for tiden veldig få. Men Hartmark følger ganske mange på
Twitter, herunder Konsulentguiden og Idar Vollvik. Og for hvert tiende
sekund, virker det som, vibrerer HTC Diamond-telefonen min med en
beskjed fra twitter om noe som en eller annen er i ferd med å gjøre.
Det er bare et problem; Jeg er egentlig ikke interessert i hva folk
driver med. Og om jeg virkelig var interessert i hva andre drev med,
ville jeg heller ringe dem eller sende dem en tekstmelding.
Min
egen twitter-feed er derfor et sørgelig kapittel: Jeg har ingen tweets
og følger foreløpig kun Elin Ørjasæter og Hartmark naturligvis. Så
foreløpig vil jeg ikke råde noen til å følge meg på Twitter. I stedet
vil jeg anbefale nettopp Hartmark-feeden som gir interessante lenker og
kommentarer om alt fra boktips om ledelse fra Amazon, lenke til rapport
om prestasjonsdriverne i kunnskapsintensive bedrifter og ledertips fra
Steve Jobs. Grunnen til at jeg anbefaler Hartmarks twitring fremfor min
egen er nettopp at jeg ikke er interessert i hva folk flest driver med,
men hva de kan. Hvordan kan folk der ute bidra til kompetansebygging
for meg? Hvordan kan jeg komme i dialog med folk som kan mer enn meg
eller noe annet enn meg?
I
juni kommenterte vår kollega Kjersti Holseter Hartmarks twitring på
følgende måte: - Vanlig selskapskommunikasjon er som regel kun enveis,
men her er man i en reell dialog med brukerne. Det å lytte til samtalen
og høre hva som sies om deg, konkurrentene og bransjen er i seg selv
veldig verdifullt. Dette sosiale, dialogiske prinsippet gjør
kommunikasjonen mer involverende, og er en mye mer effektiv måte for
oss å dele informasjon på, men også dele Hartmarks kultur og verdier.
Jeg kunne ikke sagt det bedre!
Første
gang vi skulle twitre var vi fulle av separasjonsangst; Hvordan skulle
vi introdusere oss på denne for oss nye delen av verdensveven? Tenk om
vi ikke fulgte de riktige kodene og brukte en grammatikalsk tone som
viste at vi virkelig ikke ante hva vi ville med vår twitring? Innad
gikk diskusjonene: Hvorfor skal vi nå bruke tid på dette? Får vi nye
kunder av dette? Hva om ingen vil følge oss? Blir vi offer på
Finansavisens bakside da? Til slutt hadde vi tenkt og tenkt så mye at
vi bare hoppet i det med følgende tekst: "Hartmark er på
twitter.com".OK. Kanskje ikke verdens mest selgende tekst, men vi var i
det minste i gang. Nå har vi 73 followers. Det er vi veldig godt
fornøyd med. Det betyr at det er 73 mennesker der ute på verdensveven
som synes at det vi skriver kan være interessant og verdt å ofre noen
sekunder på. Og det gjør oss litt ydmyke, og får oss til å heve
skuldrene en anelse og tenke: Neste Twitter-feed må være enda mer
interessant og bedre enn forrige
...Så om du trenger noe mer informasjon, får du følge med på twitter.com/Hartmark
Du har sikkert opplevet å ha deltatt på et (eller flere) teambygging-seminarer hvor du har vært gjennom masse følelsesladde øvelser og gruppeoppgaver, og følt at du har vært gjennom noe skjellsettende, og at nå har du fått kraft og energi til å gjøre ting nytt og annerledes – men to uker seinere er alt tilbake ved det gamle og du har ikke forandret deg i det hele tatt.
Inger Lise Hansen har rystet Kristelig Folkeparti i grunnvollene, for ikke å si innvollene. Hadde ikke Dagfinn Høybråten vært så kontrollert som han er, ville han ha filleristet Inger Lise Hansen verbalt. Men i KrF er det ikke slik.
I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Jens vil spare penger (les: sykelønn). Ikke noe rart i det – hele Norge skriker etter mer penger til alle mulige gode formål. Jernbane(hode)verket, helsevesenet, veinettet og utallige departementer som vi etter hvert ikke husker navnene på.
Gratulerer Jens! Nå står du trolig på ditt, og innfører avgift på
biodiesel uansett hva både miljøfolk, SV'ere og andre mener. Sånn skal
det være, Jens! Du er jo ingen pingle, er du vel?
Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Mennesker blir ikke motivert av penger, sies det for tida. Nyere forskning tyder i hvert fall på det, rapporteres det fra BI og andre steder - indre motivasjon er viktigere.
Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Egen erfaring fra 1992, glemt å dele med andre: Når dette skrives, er 89-årige Ronald Reagan fremdeles blant oss. En langt fremskreden Alzheimer-lidelse gjør at han åndelig sett ikke kan sies å være tilstedeværende - og som kjent: De som ikke er blant oss skal man være forsiktig med å gi negativ omtale.
Jeg går rett på sak: Ledere som føler de er en overlegen (i dobbelt
forstand) rase bør fjernes fra ethvert firma. Denne etter hvert
velkjente rasen bør diskrimineres og ikke bli gjenstand for gjenbruk.
Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Den neste jobben din vil sannsynligvis komme enten fra dine venner eller fra deres venner, så nettverksjobbing - det å bygge opp personlige nettverk - er yhyre viktig.
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Soria Moria II-erklæringen skal nå skrives. Utfordringen til de
rødgrønne blir formidabel, og et av de vanskeligste spørsmålene blir:
Skal regjeringen fortsette å holde fremtidens næringsliv som gissel for
det etablerte og tradisjonelle, for status quo, eller skal de legge til
rette for fremtidens verdiskaping i Norge?
Venstresiden i norsk politikk bringer til torgs lovnader om «arbeid til
alle» under årets valgkamp. De borgerliges løfter handler om «å legge
til rette for eksisterende og nytt næringsliv». Begge sider serverer
kjente ideologiske floskler. Ingen av dem viser at de er i stand til å
forberede Norge på tiden etter at oljen tar slutt.
Lederne i akademia må flagge retten og plikten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtaler fordi om en fagperson har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen, skriver redaktør Magne Lerø.