Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Bjørn Arild Wisth — 16.10.2009 13:39
Tenk deg følgende situasjon: Du sitter på toget, i bilkø eller kanskje i godstolen foran TV-en og tenker på de enorme miljøutfordringene Norge og verden står overfor i årene som kommer. Kina og India kommer til å spy ut enorme mengder CO2 når middelklassen sakte men sikkert gjør seg mer gjeldende, giganten USA kvier seg for å skrive under forpliktende utslippsavtaler, den mektige og globale oljeindustrien toer sine hender og forsøker å argumentere for at oljesand er miljøvennlig, den tradisjonelle industrien gjør alt for å opprettholde status quo.
Dette høres ut som en god oppskrift på at verden går til et brennende varmt sted - på første klasse - så en naturlig reaksjon kunne kanskje vært, hva gjør vi nå?
Tenk deg altså at du sitter på toget, i bilkø eller kanskje i godstolen hjemme, og plutselig får en strålende ide! Gründeren i deg våkner, du har kommet opp med noe som er like enkelt som det er genialt, og som kan gi et lite bidrag til å løse noen av de globale miljøproblemene verden står overfor i tiden framover. Følelsen av å ha vunnet i Lotto slår inn - dette må være strålende, både for din egen økonomi, og for verden for øvrig.
Det er bare ett stort problem. Du har vært så uheldig å bosette deg i et land som har en innovasjonstakt på linje med Estland, Tsjekkia og Kypros, i følge en helt ny undersøkelse gjort av Eurostat. I følge denne undersøkelsen kommer vi svakt ut på parametrene innovasjon og entreprenørskap, samt immaterielle rettigheter som opphavsrett til åndsverk og designrettigheter. Vi ligger også under EU-snittet når det gjelder å overføre nyskapende ideer til nye produkter. Sjansen for at du får brukt din geniale ide er med andre ord heller lav. Dette har sin meget naturlige forklaring, nemlig at Regjeringen er en snegle når det kommer til å jobbe for norsk entreprenørskap.
Viljen til å støtte mennesker som tenker nytt er lav - manglende støtteordninger, svake rammebetingelser og drepende byråkrati kan ta motet fra de aller fleste. Den rødgrønne regjeringen ser heller ikke ut til å ha noen spesielle interesser i å prioritere gründerne i årene som kommer. For SV og SP er dette en ikke-sak. AP er et bunnsolid industriparti med tette bånd til LO, en koalisjon som er mye mer interessert i å holde kunstig liv i dagens industriarbeidsplasser, enn å tenke hvordan fremtidens industriarbeidsplasser vil se ut.
LO har stor makt over AP og resten av regjeringen, og med kampsaker som henger igjen fra den industrielle revolusjonens gullalder er ikke akkurat forholdene for å tenke nyskaping og gründerskap ideelle. Den kortsiktige politiske gevinsten ved å opprettholde det gamle, er helt åpenbart større enn å ta risikoen ved å tenke nytt. Problemet er bare at når det gjelder verdens miljøutfordringer, så løper tiden (og forretningsmulighetene!) fra oss. Verden står overfor gigantiske utfordringer i årene som kommer - utfordringer som kommer til å skape et marked for grønne løsninger hvis størrelsen ingen ennå har begrep om. Verden utenfor har forstått dette, bare tenk på den amerikanske industrigiganten General Electrics massive satsing på miljøvennlige løsninger. Forretningsområdet med det kreative navnet "Ecomagination" tjener allerede meget gode penger.
Tro det eller ei, men det finnes en tid da Norge må klare seg uten olje og gassinntektene fra Nordsjøen. Hva skal vi leve av da? Jeg vet man kan spise snegler, også de man er så uheldige å få i hagen og som fortærer alt som forsøker å spire og gro. De er absolutt noen seige fyrer som ikke gir seg med det første - de må bare saltes godt og kokes noen timer først. Bon appetit.
Denne typen fatalistiske holdninger er det siste et innovativt Norge trenger. Å spre en forestilling om at det ikke nytter å utvikle ideer i Norge pga den rødgrønne regjeringen, er lite konstruktiv. Hva er det som kjennetegner en entreprenør? Han eller hun tar selv regien og gjennomfører det de har tro på, helt uavhengig av Regjeringen.
Du har sikkert opplevet å ha deltatt på et (eller flere) teambygging-seminarer hvor du har vært gjennom masse følelsesladde øvelser og gruppeoppgaver, og følt at du har vært gjennom noe skjellsettende, og at nå har du fått kraft og energi til å gjøre ting nytt og annerledes – men to uker seinere er alt tilbake ved det gamle og du har ikke forandret deg i det hele tatt.
Inger Lise Hansen har rystet Kristelig Folkeparti i grunnvollene, for ikke å si innvollene. Hadde ikke Dagfinn Høybråten vært så kontrollert som han er, ville han ha filleristet Inger Lise Hansen verbalt. Men i KrF er det ikke slik.
I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Jens vil spare penger (les: sykelønn). Ikke noe rart i det – hele Norge skriker etter mer penger til alle mulige gode formål. Jernbane(hode)verket, helsevesenet, veinettet og utallige departementer som vi etter hvert ikke husker navnene på.
Gratulerer Jens! Nå står du trolig på ditt, og innfører avgift på
biodiesel uansett hva både miljøfolk, SV'ere og andre mener. Sånn skal
det være, Jens! Du er jo ingen pingle, er du vel?
Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Mennesker blir ikke motivert av penger, sies det for tida. Nyere forskning tyder i hvert fall på det, rapporteres det fra BI og andre steder - indre motivasjon er viktigere.
Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Egen erfaring fra 1992, glemt å dele med andre: Når dette skrives, er 89-årige Ronald Reagan fremdeles blant oss. En langt fremskreden Alzheimer-lidelse gjør at han åndelig sett ikke kan sies å være tilstedeværende - og som kjent: De som ikke er blant oss skal man være forsiktig med å gi negativ omtale.
Jeg går rett på sak: Ledere som føler de er en overlegen (i dobbelt
forstand) rase bør fjernes fra ethvert firma. Denne etter hvert
velkjente rasen bør diskrimineres og ikke bli gjenstand for gjenbruk.
Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Den neste jobben din vil sannsynligvis komme enten fra dine venner eller fra deres venner, så nettverksjobbing - det å bygge opp personlige nettverk - er yhyre viktig.
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Soria Moria II-erklæringen skal nå skrives. Utfordringen til de
rødgrønne blir formidabel, og et av de vanskeligste spørsmålene blir:
Skal regjeringen fortsette å holde fremtidens næringsliv som gissel for
det etablerte og tradisjonelle, for status quo, eller skal de legge til
rette for fremtidens verdiskaping i Norge?
Venstresiden i norsk politikk bringer til torgs lovnader om «arbeid til
alle» under årets valgkamp. De borgerliges løfter handler om «å legge
til rette for eksisterende og nytt næringsliv». Begge sider serverer
kjente ideologiske floskler. Ingen av dem viser at de er i stand til å
forberede Norge på tiden etter at oljen tar slutt.
Denne typen fatalistiske holdninger er det siste et innovativt Norge trenger. Å spre en forestilling om at det ikke nytter å utvikle ideer i Norge pga den rødgrønne regjeringen, er lite konstruktiv. Hva er det som kjennetegner en entreprenør? Han eller hun tar selv regien og gjennomfører det de har tro på, helt uavhengig av Regjeringen.