Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Bjørn Arild Wisth — 04.11.2009 09:57
Regjeringen slår seg på brystet og sier at de sikrer arbeid til alle, og hevder samtidig at de satser på innovasjon - ja, endog grønt. Men konkrete satsninger har vi ikke sett så mye til. Regjeringen må slutte å ta nølende steg. Nå må marsjstøvlene trekkes på.
Flere skal ha det til at Giske er LO sin mann, og at han derfor vil holde en beskyttende, ja endog subsidierende hånd, over norsk næringsliv. Men han har kraft og makt nok til å dra med seg LO til å utvikle norsk industri i en grønn retning bygget på innovasjon og skaperlyst. Giske har tidligere vist seg som en handlekraftig politiker.
Vi får håpe han vil det rette. At han tør å starte den lange marsjen. Jeg tror han er i stand til det.
"Det handler om å tenke som den gang det gjaldt å ta rotta på Hitler", sa den britiske klimaambassadøren John Aston. "For da spør du ikke hva det koster, men hiver i det som må til for å iverksette D-dagen, landgangen i Normandie". I Norge har vi pengene. Vi har kompetansen. Men har vi viljen?
Jeg har bare et ønske: at Giske leder an i korstoget for å etablere en ny og grønn norsk industri.
For vi er ikke i front. Kina og India har tatt ledelsen innen grønn industri. Kinesere ber Norge bidra med miljøteknologi i Kinas milliardmarked, men kinesiske næringslivsfolk registrerer at norsk industri er godt på hælene. WWF la i oktober frem rapporten "Norge og den grønne dragen". Den viser at Norge gir bistand til Kina, men gjør lite og ingenting for å få norsk industri til å satse på miljøteknologi i landet. Tenk hvilken effekt det ville fått dersom norske industribedrifter eksporterte sine løsninger til Kina? Det finnes eksempler, men dessverre alt for få. Eksempler? Klikk denne lenken og les:
Et norsk miljøprosjekt i Kinas sementindustri kan gi CO2-kutt som tilsvarer det dobbelte av Norges samlede utslipp av klimagasser.
Innovasjonstakten i Norge er på linje med den i land vi ikke gladelig sammenligner oss med, nemlig Estland, Tsjekkia og Kypros. Det viser en undersøkelse gjort av Eurostat . Vi kommer dårlig ut på innovasjon og entreprenørskap. Det er ingen tvil om at norske selskaper har dårligere vilkår enn svenske og danske. Norske bedriftsledere er ikke dårligere enn sine kollegaer i Norden, så kanskje det er rammebetingelsene det er noe galt med?
Noen grep jeg mener Giske må ta er populære. Andre vil provosere. Ett handler om å bedre rammebetingelsene. Bedre støtteordninger og en samordning av virkemiddelapparatet. I stedet for å hindre med reguleringer og byråkrati, bør Giske gjøre alle offentlige instanser som er i kontakt med norske bedrifter til medhjelpere og gode rådgivere.
Ett annet grep er å la markedskreftene råde. La sentralbanksjef Gjedrem får styre etter inflasjonsmålet, slik at renten øker. Det vil tvinge tradisjonsbasert norsk industri til å omstille seg over til mer lønnsom grønn industri, eller rett og slett legge ned. Arbeidsplasser blir da flyttet fra gammel til ny industri. For Grenland ble det en velsignelse at Norske Skog la ned Union. Det har skapt ny giv til området. Eksemplene er mange på lokalsamfunn som har opplevd voldsom velstandsutvikling nettopp på grunn av at ulønnsomme selskaper forsvant og skapte rom for nye og fremtidsrettede selskaper.
Dette er ikke den endelige fasiten. Men det er viktige diskusjonsemner Giske må ta med seg til næringslivet. Giske må være forsiktig med å love for mye og skape gale forventninger hos dem som jobber i den tradisjonelle gamle industrien. Dersom markedet til de gamle bedriftene forsvinner, så hjelper et rentefritt lån fra Innovasjon Norge sørgelig lite.
Den nye næringsministeren har nå en unik mulighet til å bli en av de fremste ministrene på næringslivsfeltet som virkelig tenker og handler langsiktig.
Så, Giske, jeg har en viktig anbefaling til deg: Hold fingrene borte fra den gamle industrien.
Bruk pågangsiveren og handlekraften din du viste i Kulturdepartementet til å utforme en helhetlig gjennomførbar strategi for grønn innovasjon og industri. Jeg har stor tro på næringsminister Trond Giske. Lykke til med korstoget!
Du har sikkert opplevet å ha deltatt på et (eller flere) teambygging-seminarer hvor du har vært gjennom masse følelsesladde øvelser og gruppeoppgaver, og følt at du har vært gjennom noe skjellsettende, og at nå har du fått kraft og energi til å gjøre ting nytt og annerledes – men to uker seinere er alt tilbake ved det gamle og du har ikke forandret deg i det hele tatt.
Inger Lise Hansen har rystet Kristelig Folkeparti i grunnvollene, for ikke å si innvollene. Hadde ikke Dagfinn Høybråten vært så kontrollert som han er, ville han ha filleristet Inger Lise Hansen verbalt. Men i KrF er det ikke slik.
I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Jens vil spare penger (les: sykelønn). Ikke noe rart i det – hele Norge skriker etter mer penger til alle mulige gode formål. Jernbane(hode)verket, helsevesenet, veinettet og utallige departementer som vi etter hvert ikke husker navnene på.
Gratulerer Jens! Nå står du trolig på ditt, og innfører avgift på
biodiesel uansett hva både miljøfolk, SV'ere og andre mener. Sånn skal
det være, Jens! Du er jo ingen pingle, er du vel?
Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Mennesker blir ikke motivert av penger, sies det for tida. Nyere forskning tyder i hvert fall på det, rapporteres det fra BI og andre steder - indre motivasjon er viktigere.
Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Egen erfaring fra 1992, glemt å dele med andre: Når dette skrives, er 89-årige Ronald Reagan fremdeles blant oss. En langt fremskreden Alzheimer-lidelse gjør at han åndelig sett ikke kan sies å være tilstedeværende - og som kjent: De som ikke er blant oss skal man være forsiktig med å gi negativ omtale.
Jeg går rett på sak: Ledere som føler de er en overlegen (i dobbelt
forstand) rase bør fjernes fra ethvert firma. Denne etter hvert
velkjente rasen bør diskrimineres og ikke bli gjenstand for gjenbruk.
Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Den neste jobben din vil sannsynligvis komme enten fra dine venner eller fra deres venner, så nettverksjobbing - det å bygge opp personlige nettverk - er yhyre viktig.
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Soria Moria II-erklæringen skal nå skrives. Utfordringen til de
rødgrønne blir formidabel, og et av de vanskeligste spørsmålene blir:
Skal regjeringen fortsette å holde fremtidens næringsliv som gissel for
det etablerte og tradisjonelle, for status quo, eller skal de legge til
rette for fremtidens verdiskaping i Norge?
Venstresiden i norsk politikk bringer til torgs lovnader om «arbeid til
alle» under årets valgkamp. De borgerliges løfter handler om «å legge
til rette for eksisterende og nytt næringsliv». Begge sider serverer
kjente ideologiske floskler. Ingen av dem viser at de er i stand til å
forberede Norge på tiden etter at oljen tar slutt.
Overskriften er selvfølgelig ment å tiltrekke seg din oppmerksomhet – i tillegg til å signalisere hva dette handler om: Sommertid og varmebølge i vårt dyre fedreland.
Pressestøtte bør de minst kommersielle mediene få. Ingen tror vel at politikerne vil ta fra Klassekampen for å gi til Dagbladet eller Nettavisen. Politikk og støtte handler ikke om rettferdighet, skriver redaktør Magne Lerø.