Nyttårsforsett: Gjør det som trengs for å motivere
Litt kunnskap om hvordan motviasjon faktisk fungerer er forskjellen mellom effektiv og ødeleggende bruk av belønning.
Rolf Lindgren — 05.01.2010 09:50
Det finnes dessverre (såvidt jeg vet, i hvert fall) ikke noen «The Secret» som kort og enkelt gir noen lettfattelig og praktisk innføring i hvordan man får medarbeidere mer motivert. Det finnes mange forestillinger der ute som hindrer effektiv motivasjon. Helt nederst gir jeg referanse til ei bok som kommer svært nær.
Jeg kom i tanker om å skrive noe om dette etter en diskusjon på Twitter (Der heter jeg @roffe). Diskusjonen dreide seg om hvordan man får motivert mennesker til å leve sunnere. Det er akseptabelt, såvidt jeg forstår, å innføre begrensninger i folks adgang til å skade seg selv (høyere priser på usunn mat), samt lettere tilgang på helsestudioer. Problemet med disse tiltakene er at de ikke er særlig effektive. Folk røyker og drikker selv om det er dyrt, og helsestudioene har nok av støttemedlemmer (altså folk som betaler en sum i måneden men ikke bruker dem). Det som faktisk er mest effektivt er å belønne folk for å gjøre ting som gir bedre helse. Men det kan man visst ikke, av i hvert fall to årsaker:
1. Dyden skal være sin egen belønning (man skal ikke belønne mennesker for selvfølgeligheter).
2. Helse bør være belønning nok i seg sjøl.
Hvorfor er det så viktig at motviasjon ikke skal virke?
Hvorfor skal man ikke belønne folk for selvfølgeligheter? Eller, sagt på en annen måte: Vil man, eller vil man ikke, gjøre det som trengs for å få folk til å bli sunnere - eller få medarbeiderne til å bli mer effektive? Hvorfor skal det være så om å gjøre at det er lov å bruke en hvilken som helst metode så lenge den ikke virker? Hvorfor skal man belønne alt annet enn det som virker?
Hvorfor skal ikke belønninger administreres effektivt?
Romerne kunne det der med belønning. Når byen var inntatt, fikk soldatene betaling på stedet. Belønning virker dersom den kommer umiddelbart etter den atferden man vil se mer av. Hvis belønningssytemet er designet slik at belønningen utbetales som bonus en gang i året, så kan man gratulere seg selv med at bedriften har et incentivsystem. Hva man ikke kan gratulere seg selv med er at bedrfiten har er et incentivsystem som fungerer.
Belønning virker dersom
1. Den kommer umiddelbart etter den atferden som skal styrkes
2. Den kommer i form av noe den som skal belønnes ikke lett får tak i
Når penger ikke virker som belønning, er det fordi den som belønnes foretrekker et eller annet som ikke er like lett å få tak i som penger. Utfordringen lederen har er å finne ut hva det er.
Et tredje poeng er mer subtilt: Det er de riktige tingene som må belønnes. Hvis du belønner noen for å levere flere enheter, vil de kutte hjørner for å få levert flere enheter. Hvis det du er ute etter er at medarbeideren arbeider raskere, kan det være smartere å finne ut hva der er som å hindrer dem i å arbeide så raskt som ønsket, heller enn å belønne dem for å forhaste seg. Hvorfor er ikke dette innlysende?
Jo, for hvis du analyserer arbeidet til medarbeiderne og belønner dem for å gjøre de kjedelige tingene som må til for at ting skal bli mer effektivt, så plasserer du ansvaret for suksess hos deg selv. Belønner du bare for sluttprodukt, plasserer du ansvaret for resultatet hos medarbeideren. Men hvem burde ha dette ansvaret - dvs. hvem er det som har mest å tjene på at medarbeideren arbeider raskere? Det er vel gjerne sjefen, sjelden medarbeideren?
Skal du lese ei bok i år om ledelse, så les den boka som kommer nærmest i å avsløre hemmelighetene til de som faktisk klarer å motivere medarbeiderne. Den heter «Don't Shoot the Dog» og er skrevet av Karen Pryor. Amazon har den. Det finnes en dansk utgave. Har du noen nyttårsforsetter for å år, vil den boka forklare deg hvordan du klarer å opprettholde dem. Et av forsettene kan jo være å klare å motivere medarbeiderne dine bedre i år.
Du har sikkert opplevet å ha deltatt på et (eller flere) teambygging-seminarer hvor du har vært gjennom masse følelsesladde øvelser og gruppeoppgaver, og følt at du har vært gjennom noe skjellsettende, og at nå har du fått kraft og energi til å gjøre ting nytt og annerledes – men to uker seinere er alt tilbake ved det gamle og du har ikke forandret deg i det hele tatt.
Inger Lise Hansen har rystet Kristelig Folkeparti i grunnvollene, for ikke å si innvollene. Hadde ikke Dagfinn Høybråten vært så kontrollert som han er, ville han ha filleristet Inger Lise Hansen verbalt. Men i KrF er det ikke slik.
I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Jens vil spare penger (les: sykelønn). Ikke noe rart i det – hele Norge skriker etter mer penger til alle mulige gode formål. Jernbane(hode)verket, helsevesenet, veinettet og utallige departementer som vi etter hvert ikke husker navnene på.
Gratulerer Jens! Nå står du trolig på ditt, og innfører avgift på
biodiesel uansett hva både miljøfolk, SV'ere og andre mener. Sånn skal
det være, Jens! Du er jo ingen pingle, er du vel?
Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Mennesker blir ikke motivert av penger, sies det for tida. Nyere forskning tyder i hvert fall på det, rapporteres det fra BI og andre steder - indre motivasjon er viktigere.
Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Egen erfaring fra 1992, glemt å dele med andre: Når dette skrives, er 89-årige Ronald Reagan fremdeles blant oss. En langt fremskreden Alzheimer-lidelse gjør at han åndelig sett ikke kan sies å være tilstedeværende - og som kjent: De som ikke er blant oss skal man være forsiktig med å gi negativ omtale.
Jeg går rett på sak: Ledere som føler de er en overlegen (i dobbelt
forstand) rase bør fjernes fra ethvert firma. Denne etter hvert
velkjente rasen bør diskrimineres og ikke bli gjenstand for gjenbruk.
Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Den neste jobben din vil sannsynligvis komme enten fra dine venner eller fra deres venner, så nettverksjobbing - det å bygge opp personlige nettverk - er yhyre viktig.
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Soria Moria II-erklæringen skal nå skrives. Utfordringen til de
rødgrønne blir formidabel, og et av de vanskeligste spørsmålene blir:
Skal regjeringen fortsette å holde fremtidens næringsliv som gissel for
det etablerte og tradisjonelle, for status quo, eller skal de legge til
rette for fremtidens verdiskaping i Norge?
Venstresiden i norsk politikk bringer til torgs lovnader om «arbeid til
alle» under årets valgkamp. De borgerliges løfter handler om «å legge
til rette for eksisterende og nytt næringsliv». Begge sider serverer
kjente ideologiske floskler. Ingen av dem viser at de er i stand til å
forberede Norge på tiden etter at oljen tar slutt.
Boken finnes også norsk!
Så sannelig, jeg trodde den var utsolgt.
http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=karen%20pryor&p=1&r=2&cid=175260