I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Bjørn Arild Wisth — 01.02.2010 08:46
Men hva med 2010-tallet? Det er ikke akkurat mangel på spådommer der ute. Harvard Business Review peker blant annet på at den grønne økonomien vil gjøre seg mer gjeldende i dette tiåret enn i det forrige, og at utviklingsland virkelig vil bli både markeder og konkurrenter til den industrialiserte verden. Ecopreneur mener at det neste tiåret vil bli preget av "business as usual", men at bærekraft, urbanisering og sosiale medier vil stå i sentrum, mens Futurelab blant annet forutser at "lykke" vil utkonkurrere "BNP" som måleenhet for et samfunns økonomiske fremgang, at de beste arbeidstakerne vil se på seg selv som merkevarer og at små bedrifter vil bli økonomiens viktigste drivkraft. Entrepreneur.com tror den gruppen som nærmer seg - eller har passert - pensjonsalderen vil bli stadig viktigere, både som arbeidsressurs og som marked, og at "buying local" - å kjøpe mat som blir dyrket nærme der den blir spist - vil bli viktigere. Selv Dagens Næringsliv kaster seg på spåkonebølgen og konstaterer at den vestlige verden vil svekkes, vitenskapen vil styrkes, Islam vil fryktes og ungdommene vil bli både prektige og konservative.
Hva jeg tror kommer til å skje i 2010-tallet? Jeg vet ikke. Men jeg vet hva jeg håper vil skje. Jeg håper at vi får et fornuftig klimaregime med bred oppslutning, som gir varige reduksjoner i utslipp i hele verden. Jeg håper verdensøkonomien vokser på en bærekraftig måte, med åpne økonomier der de fattigste landene får tilgang til nye markeder. Og jeg håper Norge for alvor tør å tenke nytt og modig når vi forhåpentligvis går fra en råvareøkonomi til en kunnskapsøkonomi. Det er kanskje litt naivt. Men det er lov å håpe og det er lov å tro at 2010 blir bedre enn 2000-tallet.
Derfor sier jeg: Velkommen, 2010! Vi har ventet på deg, og vi stoler på deg!
Enig med Time i at dette var historiens verste tiår. De som gjennomlevde Holocaust og andre verdenskrig, eller døde i skyttergravene under den første, eller gjennomlevde svartedøden på 1300-tallet, ville kunnet trøste seg med at de hvert fall slapp å oppleve at finansmarkedene duppet og at USAs relative makt ble mindre. Et svært lesverdig innlegg i Financial Times kan likevel tenkes å ha et poeng når han trekker fram tiden etter Romerrikets fall som historiens verste nedtur for England: http://www.ft.com/cms/s/0/4b44d88e-ef39-11de-86c4-00144feab49a.html
Du har sikkert opplevet å ha deltatt på et (eller flere) teambygging-seminarer hvor du har vært gjennom masse følelsesladde øvelser og gruppeoppgaver, og følt at du har vært gjennom noe skjellsettende, og at nå har du fått kraft og energi til å gjøre ting nytt og annerledes – men to uker seinere er alt tilbake ved det gamle og du har ikke forandret deg i det hele tatt.
Inger Lise Hansen har rystet Kristelig Folkeparti i grunnvollene, for ikke å si innvollene. Hadde ikke Dagfinn Høybråten vært så kontrollert som han er, ville han ha filleristet Inger Lise Hansen verbalt. Men i KrF er det ikke slik.
I disse dager takker vi 2000-tallet for skiftet. Vi legger bak oss det
Time Magazine kanskje litt overdramatisk kalte historiens verste tiår
med finanskriser, kriger, terror, tsunamier, gigantsvindler og et miljø
på vei mot stupet uten at verdens folkevalgte evnet å trykke
nevneverdig på bremsen. Når man i tillegg tar med Reality-sjangerens
totale eterdominans kan man vel konkludere med at vi kunne gjort ting
bedre. Mye bedre.
Jens vil spare penger (les: sykelønn). Ikke noe rart i det – hele Norge skriker etter mer penger til alle mulige gode formål. Jernbane(hode)verket, helsevesenet, veinettet og utallige departementer som vi etter hvert ikke husker navnene på.
Gratulerer Jens! Nå står du trolig på ditt, og innfører avgift på
biodiesel uansett hva både miljøfolk, SV'ere og andre mener. Sånn skal
det være, Jens! Du er jo ingen pingle, er du vel?
Banksjefenes banksjef, Svein Gjedrem, hadde et dilemma i forhold til
rentehevelsen i slutten av oktober. Han valgte rett. Vår nye
næringsminister Trond Giskes dilemma er mellom å holde norsk næringsliv
kunstig i live eller å satse på ny fremtidsrettet industri.
Mennesker blir ikke motivert av penger, sies det for tida. Nyere forskning tyder i hvert fall på det, rapporteres det fra BI og andre steder - indre motivasjon er viktigere.
Så lenge de rødgrønne sitter i regjering, kan vi glemme et nyskapende og innovativt Norge som skaper nye arbeidsplasser av de globale miljøutfordringene.
Egen erfaring fra 1992, glemt å dele med andre: Når dette skrives, er 89-årige Ronald Reagan fremdeles blant oss. En langt fremskreden Alzheimer-lidelse gjør at han åndelig sett ikke kan sies å være tilstedeværende - og som kjent: De som ikke er blant oss skal man være forsiktig med å gi negativ omtale.
Jeg går rett på sak: Ledere som føler de er en overlegen (i dobbelt
forstand) rase bør fjernes fra ethvert firma. Denne etter hvert
velkjente rasen bør diskrimineres og ikke bli gjenstand for gjenbruk.
Ok. Spar meg for alle påminnelsene om hvor mye morsomme ting jeg har
gått glipp av i helgen. Det gir liksom ingen mening i å sitte ved PC'en
å lese om hvor gøy folk har det i maratonløypa, eller på naboens fest.
Du ser rett og slett for dum ut med slipset på hodet.
Den neste jobben din vil sannsynligvis komme enten fra dine venner eller fra deres venner, så nettverksjobbing - det å bygge opp personlige nettverk - er yhyre viktig.
Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke
konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre
fleksibelt arbeidsliv.
Soria Moria II-erklæringen skal nå skrives. Utfordringen til de
rødgrønne blir formidabel, og et av de vanskeligste spørsmålene blir:
Skal regjeringen fortsette å holde fremtidens næringsliv som gissel for
det etablerte og tradisjonelle, for status quo, eller skal de legge til
rette for fremtidens verdiskaping i Norge?
Venstresiden i norsk politikk bringer til torgs lovnader om «arbeid til
alle» under årets valgkamp. De borgerliges løfter handler om «å legge
til rette for eksisterende og nytt næringsliv». Begge sider serverer
kjente ideologiske floskler. Ingen av dem viser at de er i stand til å
forberede Norge på tiden etter at oljen tar slutt.
Lederne i akademia må flagge retten og plikten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtaler fordi om en fagperson har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen, skriver redaktør Magne Lerø.
Enig med Time i at dette var historiens verste tiår. De som gjennomlevde Holocaust og andre verdenskrig, eller døde i skyttergravene under den første, eller gjennomlevde svartedøden på 1300-tallet, ville kunnet trøste seg med at de hvert fall slapp å oppleve at finansmarkedene duppet og at USAs relative makt ble mindre. Et svært lesverdig innlegg i Financial Times kan likevel tenkes å ha et poeng når han trekker fram tiden etter Romerrikets fall som historiens verste nedtur for England: http://www.ft.com/cms/s/0/4b44d88e-ef39-11de-86c4-00144feab49a.html