Kvinner som lønnstapere
Lønn har med forhandlinger og marked å gjøre. Så lenge menn og kvinner velger forskjellig, klarer ikke politikerne å oppnå alt man ønsker på likestillingens område, skriver redaktør Magne Lerø.
Magne Lerø — 22.02.2008 09:25
Vi liker det ikke, men på politikkens områder finnes det grenser for hva som er mulig å få til. Den rødgrønne regjeringen må sannsynligvis konstatere før valget neste år at de ikke har lykkes med å løse fattigdomsproblemet. I økonomisk gode tider er det praktisks talt umulig å forhindre at ikke forskjellene mellom de rike og fattige øker. Noe alle politikere konkurrerer om å være mest for, er likestilling. Nå er loven om at 40 prosent av styremedlemmer i bedrifter som er organisert som almennaksjeselskaper skal være kvinner, iverksatt. Det gikk bra. Kvinner som vil sitte i styrer, er det nok av. De bedriftene som ikke ville akseptere lovpålegget, har organisert seg på en annen måte. Snart kommer oversikten som viser hvor få kvinner som er styreleder i de bedriftene som har 40 prosent kvinner. Da vil politikere kritisere styrene, men vi kommer ikke til å få en lov som sier at styreledervervet skal gå på omgang mellom kvinner og menn. Det finnes grenser.
Det finne mange muligheter ennå for å lage lover som påbyr minst 40 prosent kvinneandel. Man kan for eksempel si at det skal gjelder i alle statlige og kommunale råd, komiteer og utvalg.
Men når det gjelder likelønn, er det ikke lett, som utvalgsleder Anne Enger sa i går da hun la fram innstillingen fra Likelønnskommisjonen. Er det noe alle er enige om, så er det lik lønn for likt arbeid. Og det har vi. Kommisjonen finner nesten ingen forskjell i lønn mellom menn og kvinner som jobber i samme stilling i samme bedrift. Prinsesse Märtha Louise hadde altså rett. Det var det hun mente.
Men fremdeles er det slik at mens menn tjener 100 kroner, tjener kvinner 85. Det er to viktige grunner til at det er slik: Kvinner føder barn og de velger yrker som er dårligere betalt enn menn.
I årevis har vi oppfordret kvinner til å satse på data og matte, bli ingeniører eller it-spesialister, og aller helst ledere. Det har hjulpet en del, men fortsatt er det slik at de fleste kvinner velger undervisning og omsorg i en eller annen yrkesfasong. Og kvinner hopper langt oftere en menn av en lederkarriere.
Kommisjonen foreslår å bevilge tre milliarder for å løfte de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. Det er tvilsomt om politikerne vil gripe inn i lønnsforhandlingene på denne måten. Her kan imidlertid markedet hjelpe kvinnene. Det er kamp om arbeidskraften innen omsorgssektoren. Det betyr at lønningene vil øke. Og lærerne ligger an til å bli lønnsvinnere.
Det er ellers verd å merke seg at Akademikerne mener at LO må ta en god del av skylden for at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. LO prioriterer de lavtlønnede. De som blir tapere er de høytlønnede i offentlig sektor, og her finner vi mange kvinner.
Dette illustrerer det målkonflikten vi står overfor. Lik lønn samlet sett for menn og kvinner er ikke det eneste målet. Gode oppgjør for det lavlønnede er et viktigere mål for LO. Og blant de med lavest lønninger, er det ikke mangel på kvinner.
Det mest omstridte kommisjonen foreslår er å lovfeste at menn må ta en tredjedel av svangerskapspermisjonen. Spørsmålet er om dette vil endre særlig mye på hva menn og kvinner faktisk kommer til å tjene. En del familier vil velge at far istedenfor jobber fordi far tjener så pass mye mer en det offentlige betaler for at han skal være hjemme. Noen fedre vil ikke være hjemme så mye. De fleste fedre vil vi tro synes dette er greit. Men vil det at far er hjemme med barn noen måneder føre til at menn og kvinner velger annerledes i årene framover?
Og det finnes jo dem, både høyt kompetente kvinner og menn, som mener at et barn har best av å være mest mulig sammen med mor det første året.
Hvis det store flertallet av kvinner ønsker å gi fra seg tre måneders permisjonsrettighet til far, får vi prøve det. Hvis det ikke er et stort flertall for det, bør politikerne holde seg unna. Hvem som skal være hjemme med barn, vil vi tro foreldrene klarer å finne ut av uten politisk assistanse.
Lønn har med lønnsforhandlinger og marked å gjøre. Så lenge menn og kvinner velger forskjellig, klarer ikke politikerne å oppnå alt man ønsker på likestillingens område.
↓↓↓Flere av redaktørens meninger↓↓↓
Flere av redaktørens meninger:
08.02.2010 09:20
Inger Lise Hansen slår seg til ro med å vandre rundt som takhøyde. I praksis kommer Dagfinn Høybråten ikke unna å velge om det er liberalerne med Hansen i spissen eller den konservative del av kristenfolket som skal få større makt i KrF, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
05.02.2010 09:29
Magne Lerø har opprettet en blogg som har fått navnet «Dagens ledelse» der han samler det han skriver og skriver minikommentarer til aktuelle saker. Bloggen er en del av Ukeavisen Ledelse. I dag kan du lese:
- Toppsjefer skal da ikke ha 2,3 millioner for å slutte på normal måte og begynne i ny jobb
- Pipen har fått en annen lyd. Sigbjørn Johnsen sliter med handlingsregelen .
- Sigbjørn Johnsen tør ikke gjøre det Gjedrem ivrer for, kutte i rentefradraget for å stagge boligprisene
Les mer
04.02.2010 08:55
Modellen med å la syke jobbe litt er verd et forsøk. Men forslaget fra ekspertgruppen blir sannsynligvis for dyrt for arbeidsgiverne. Skal legene kuttes ut fra alt korttidsfravær, må det innføres daglig meldeplikt og korttidssyke bør også kunne jobbe litt, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
03.02.2010 09:26
Hvorfor skal Ap betale Martin Kolberg ekstra lønn når det ikke er nødvendig for at han skal påta seg oppdraget? Jo, fordi andre får det. Slik øker lederlønningene, som Ap mener ikke skal øke, likevel, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
02.02.2010 09:32
Jonas Gahr Støre nøyde seg med ikke å ville vite alt. Slik kunne Anne Cecilie Hopstock få barna sine ut fra Marokko. Men når saken blir offentlig, må Grete Faremo si at vi selvsagt ikke kan gjøre det slik det ble gjort, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
01.02.2010 09:31
Inger Lise Hansen, KrFs nestleder, har tydeligvis tro på sjokk som metode for å bevege KrF i den retning hun vil. Uten at Dagfinn Høybråten legger sine beskyttende vinger over henne, er hennes tid som nestleder en saga blott, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
29.01.2010 09:36
Blogg om Nordlie, Høybråten og Hatlen
Magne Lerø har opprettet en blogg som har fått navnet «Dagensledelse.no» der han samler det han skriver og skriver minikommentarer til aktuelle saker. Bloggen er en del av Ukeavisen Ledelse. I dag kan du lese:
- Mini Jacobsen sammenlikner Nils Arne Eggen og Tom Nordlies lederstil
- Diskuter hovedsaken, hva KrF skal være, ikke Dagfinn Høybråten i denne omgang
- Sjefen ved Oslo Universitetssykehus, Siri Hatlen, mot folkemakten i Oslo
28.01.2010 09:34
Sjefene i helseforetakene er blant de som er best betalt i offentlig sektor, men det er her utskiftningen av ledere er størst. 50 prosents lønnsøkning fra 2002 til 2008 er tydelig ikke et tilstrekkelig virkemiddel for på beholde gode ledere, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
27.01.2010 08:37
Når Trond Giske ser ut til å finne tonen med Kjell Inge Røkke og John Fredriksen, skyldes nok det at de har det til felles at de er modige, dyktige, kontroversielle vinnere. Giske kan smile fornøyd med skamros fra kapitalmakten, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
26.01.2010 09:29
Kravet fra Per Sandberg (Frp) om at Mulla Krekar, samme dag som noen har forsøkt å ta livet av ham, skal settes i forvaring, er intet mindre enn uhyrlig. Mener Frp virkelig at vi skal opprette en Guantanamocelle på tilnærmet livstid for Krekar, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
25.01.2010 09:32
Ved Asker og Bærum sykehus kan vi ha et eksempel på baksiden av rapportering og offentliggjøring. Man vil fremstå som flinkest mulig ved å pynte på statistikker, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
22.01.2010 09:33
Det er ikke særlig mystisk at en redaktør går av når opplaget er nærmere halvert i den perioden en har hatt ansvaret. Anne Aasheim er en dyktig leder og så pass profesjonell at hun forsto at tiden var inne for å la andre få forsøke seg med en ny strategi, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
21.01.2010 09:07
YS-sjefen Tore Eugen Kvalheim har valgt en smart og dristig strategi når han åpner for kutt i sykelønnen. Han presser LO til å bli med på kraftfulle tiltak, sier det mange tenker, men ingen ser seg tjent med å si nå, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
20.01.2010 09:21
Erna Solberg seiler forbi Siv Jensen på meningsmålingene og høyrefolk klarer å tilrive seg initiativet i den politiske debatten, nå om fedrekvoten. Det snekres en prinsipiell front mot de rødgrønnes styringsideologi og Frps populisme, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
19.01.2010 09:28
Det spørs om det var så lurt av Anniken Huitfeldt å si ja til å skrive en hyllestbok om Gro for barn. Men når Siv Jensen og Frp vil aksjonere for å hindre at boken skal kjøpes inn til bibliotekene, bommer de totalt, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
18.01.2010 09:19
Bonusene skyter igjen mot himmelen. Nå må skattepisken fram. Finansbransjen må finne seg i strengere kontroll fra myndighetenes side. Ledere og meglere må innstille seg på at de vil tjene mindre, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
15.01.2010 09:28
Nav og NSBs problemer har to ting felles, de borgerlige og de rødgrønne har omtrent like stort ansvar for rotet og det tar tid å rydde opp. Men selvsagt vil opposisjonen forsøke å score noen poeng ved å mase om at det er den sittende regjering som har ansvaret. Så sant, så sant, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
14.01.2010 09:31
Lars Sponheim kan ikke dy seg for å gi tippemonopolet som han bestyrer, et spark på skinnleggen. Nå er alle opptatt av å skygge unna «ukulturen». Selv de som ikke har gjort noe galt, finner å måtte tre til side, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
13.01.2010 09:31
Det trengs bedre strategisk ledelse i akademia, men en må kalkulere med noen professorer som hår i suppa og urokråker som en aldri får til å gå i takt som standardutgaven av lojale medarbeidere, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
12.01.2010 09:21
Kritikk fra Riksrevisjonen blir man ikke slått i bakken av for tiden. Hvem får ikke det? Jørgen Kosmos fotsoldater må komme opp med noe grovere dersom dette skal bli noe mer enn en forside i VG, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer
Som yrkesaktiv kvinne gjennom mange år i mannsdominerte bransjer mener jeg den obligatoriske pappapermen har en veldig viktig og svært undervurdert funksjon, den legitimerer at far er hjemme. Det er som regel et problem for arbeidsgiver at arbeidstager er ute i permisjon, men det er selvsagt godtatt at mor er hjemme i permisjonstiden. Det er slike ting man må regne med. Før den "obligatoriske" pappapermen kom, var det derimot ikke så akseptert at far var hjemme (også nå som det er så vanvittig travelt...., rart hvor vanskelig det er å ta høyde for ting man vet et år i forveien). Alle skjønner likevel at far velger å ta en måned hjemme hvis alternativet er at dette godet forsvinner. Dermed er det ikke så enkelt at familien selv velger, presset utenfra er stort.
Det at far er hjemme mens mor er i arbeid vil også redusere mors "sjefsrolle" i hjemmet, noe både far, mor og barn vil være tjent med. Når far viser at barna verken fryser eller sulter når han passer på dem får vi en bedre fordeling av arbeidet hjemme, og det bidrar i alle fall til at mor har mer likeverdige vilkår for satsing på karriere enn hvis hun får (eller tar?) det hele og fulle ansvaret hjemme.
Jeg savner også kampanjer for å få gutter til å velge utradisjonelt. Vi har hatt stort fokus på at jentene velger for tradisjonelt, men jeg tror det er flere kvinnelige ingeniører enn mannlige sykepleiere.
..og så har vi innvandrere og minoriteter som arbeidstapere
Hvis politikerene vedtar å øke lønn til lærere og ansatte i offentlige/kommunale omsorgsyrker med 15% så er det meste av lønnsgapet lukket. Det er jo disse gruppene som drar ned sinittet for kvinnene. Dette er jo et område som politikerene selv kan styre i stor grad. Enklere blir det ikke.
Forøvrig mht diskusjonen rundt grunn til forlengelse av fødselspermisjon i sin tid så var vel fordeler av mor sitt nærvær m barnet inkl mulighet for amming hovedbegrunnelsen. Hvis denne begrunnelsen ikke gjelder lenger - hva med å redusere fødselspermisjonen til for eksempel 4-6 måneder og samtidig gi dekke kostnader til barnepass hjemme. Samfunnsmessig så vil dette sansynligvis bli billigere da høyt kvalifiserte (og lønnede) kan fortsette å arbeide mens barnepasset overføres til personer med tilhørende kompetanse/kostnadsnivå.