Felles politisk svikt

I NRK diskuterte de i går kveld problemene med tog som ikke går når de skal. Det var lite nytt som kom fram. Konklusjonen visste vi på forhånd. Årsaken til problemene er at politikerne i flere år har gitt for små bevilgninger til Jernbaneverket og NSB. NSB har for mye gammelt materiell. Det er for lite med et jernbanespor en rekke steder i landet. Jernbaneverket har ikke fått tilstrekkelig med midler til å forbedre kjøreledninger og signalanlegg.  

Når det er beinkaldt flere uker på rad, bryter systemet sammen. Det kommer til å skje neste år også, og året etter det. Selv om bevilgningene til jernbane er økt de seinere årene, tar det tid å få gjort de nødvendige forbedringer. Det som kommer til å bli bedre neste år, er alternative transportopplegg dersom toget ikke går. Det går det an å planlegge for – og ta kostnaden med det. Så ille som det har vært den siste måneden, aksepterer ikke befolkningen. Det har nok samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og NSB-sjef Einar Enge fått med seg.

Intet er så galt at det ikke kan føre noe godt med seg. Det kalde været og det sammenbruddet i togtrafikken vi har opplevd enkelte dager, vil føre til at det blir satset mer på jernbanen framover. Meltveit Kleppa kan bli en budsjettvinner. Hun har da også den fordel at hun bare har vært samferdselsminister noen måneder. Det er alltid greiere å være ny kost når en skal stå til rette for det som ikke er blitt gjort.

De ansatte i NSB og Jernbaneverket gjør en kjempejobb. De får nok mange sure kommentarer. Flere av de burde fått blomster.

Det samme gjelder de ansatte i NAV. Det er rundt 90 prosent av dem som er på jobb. Det er ingen statlige etater som har så pass høy sykefravær. De er ikke fordi Nav er en oppsamling av skjøre planter. Folk blir syke fordi Nav ikke fungerer som en god arbeidsplass. Det har både Arbeidstilsynet og HMS-undersøkelser konkludert med. Køene er for lange. Det gjøres for mange feil. Hvert år skjer det feilutbetalinger for milliarder. Riksrevisjonen vil ikke godkjenne regnskapet. Listen over krav og forbedringspunkter er lang som et vondt år.

Hvem har ansvaret for elendigheten? Er det daværende sosial- og arbeidsminister Dagfinn Høybråten som fremmet ideen om å fusjonere og skru sammen Nav? Er det Stortinget som med en viss entusiasme vedtok at det for befolkningen skulle være «en dør» inn til det offentlige støtteapparatet? Eller er det Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen som på vegne av de rødgrønne har hatt ansvaret for gjennomføringen? Eller der det Nav-direktør Tor Saglie som har sviktet?

Både Høybråten og Stortinget var kjent med advarsler fra fagfolk om at det kunne oppstå store problemer med å koble statlige og kommunale støtteordninger i en organisasjon. Og det ble pekt på behovet for kompetanseoppbygging før man satt med problemene i fanget. Men politikerne ville ha Nav. De regnet med det ville bli både billigere og bedre. Slik er gjerne fusjoner på papiret. Og når politikerne først har bestemt seg, er det tut og kjør. Raskt skal det gå, og fint skal det bli. Riksrevisor Jørgen Kosmo har uttalt at Nav-reformen burde vært bedre planlagt.

Dagens høring i Stortinget bør politikerne bruke til felles læring, ikke kjekling om hvem som har ansvar for hva. Da må en mann som Per-Kristian Foss (H) roe seg ned. Han sier til NRK at problemet er at man i Nav er blitt for opptatt av sine interne problemer, at etaten må gå i seg selv og at problemet ikke er at de har for lite penger.

Hvor tar han det fra? Foss bør programmere seg ut av sitt «ta dere sammen»-modus og stå imot fristelsen til å slå på mynt på situasjonen i Nav. Dagfinn Høybråten har heller ikke lagt seg i et selvkritisk modus, men han bestreber seg i Dagbladet i dag på å være konstruktiv ved å gi den nye arbeidsministeren Hanne Bjurstrøm gode råd.

Nav og NSB har enda en ting felles. Det vil ta tid før det fungerer som det skal. Presset på Nav-direktør Tor Saglie vil nok øke fremover. Det kommer en ny rapport fra Riksrevisjonen i oktober. Da bør en kunne konstatere at det er ryddet opp i en del av problemene.

Hanne Bjurstrøm har ikke hatt ansvaret for Nav mer enn noen uker. Samarbeidet mellom henne og Tor Saglie vil være avgjørende. De har den fordel at de begge har bakgrunn som dyktige byråkrater. Bjurstrøm vi levere, men hun er rutinert nok til å forstå at hun ikke leverer ved å be Saglie om å gå. Med mindre hun får inntrykk at Navreformen har kjørt seg fast og at det er behov for at noen kommer utenfra og tar nye grep.  

↓↓↓Flere av redaktørens meninger↓↓↓

Flere av redaktørens meninger: