|
|
|
Nav og NSBs problemer har to ting felles, de borgerlige og de rødgrønne har omtrent like stort ansvar for rotet og det tar tid å rydde opp. Men selvsagt vil opposisjonen forsøke å score noen poeng ved å mase om at det er den sittende regjering som har ansvaret. Så sant, så sant, skriver redaktør Magne Lerø.
I NRK diskuterte de i går kveld problemene med tog som ikke går når de skal. Det var lite nytt som kom fram. Konklusjonen visste vi på forhånd. Årsaken til problemene er at politikerne i flere år har gitt for små bevilgninger til Jernbaneverket og NSB. NSB har for mye gammelt materiell. Det er for lite med et jernbanespor en rekke steder i landet. Jernbaneverket har ikke fått tilstrekkelig med midler til å forbedre kjøreledninger og signalanlegg.
Når det er beinkaldt flere uker på rad, bryter systemet sammen. Det kommer til å skje neste år også, og året etter det. Selv om bevilgningene til jernbane er økt de seinere årene, tar det tid å få gjort de nødvendige forbedringer. Det som kommer til å bli bedre neste år, er alternative transportopplegg dersom toget ikke går. Det går det an å planlegge for – og ta kostnaden med det. Så ille som det har vært den siste måneden, aksepterer ikke befolkningen. Det har nok samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og NSB-sjef Einar Enge fått med seg.
Intet er så galt at det ikke kan føre noe godt med seg. Det kalde været og det sammenbruddet i togtrafikken vi har opplevd enkelte dager, vil føre til at det blir satset mer på jernbanen framover. Meltveit Kleppa kan bli en budsjettvinner. Hun har da også den fordel at hun bare har vært samferdselsminister noen måneder. Det er alltid greiere å være ny kost når en skal stå til rette for det som ikke er blitt gjort.
De ansatte i NSB og Jernbaneverket gjør en kjempejobb. De får nok mange sure kommentarer. Flere av de burde fått blomster.
Det samme gjelder de ansatte i NAV. Det er rundt 90 prosent av dem som er på jobb. Det er ingen statlige etater som har så pass høy sykefravær. De er ikke fordi Nav er en oppsamling av skjøre planter. Folk blir syke fordi Nav ikke fungerer som en god arbeidsplass. Det har både Arbeidstilsynet og HMS-undersøkelser konkludert med. Køene er for lange. Det gjøres for mange feil. Hvert år skjer det feilutbetalinger for milliarder. Riksrevisjonen vil ikke godkjenne regnskapet. Listen over krav og forbedringspunkter er lang som et vondt år.
Hvem har ansvaret for elendigheten? Er det daværende sosial- og arbeidsminister Dagfinn Høybråten som fremmet ideen om å fusjonere og skru sammen Nav? Er det Stortinget som med en viss entusiasme vedtok at det for befolkningen skulle være «en dør» inn til det offentlige støtteapparatet? Eller er det Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen som på vegne av de rødgrønne har hatt ansvaret for gjennomføringen? Eller der det Nav-direktør Tor Saglie som har sviktet?
Både Høybråten og Stortinget var kjent med advarsler fra fagfolk om at det kunne oppstå store problemer med å koble statlige og kommunale støtteordninger i en organisasjon. Og det ble pekt på behovet for kompetanseoppbygging før man satt med problemene i fanget. Men politikerne ville ha Nav. De regnet med det ville bli både billigere og bedre. Slik er gjerne fusjoner på papiret. Og når politikerne først har bestemt seg, er det tut og kjør. Raskt skal det gå, og fint skal det bli. Riksrevisor Jørgen Kosmo har uttalt at Nav-reformen burde vært bedre planlagt.
Dagens høring i Stortinget bør politikerne bruke til felles læring, ikke kjekling om hvem som har ansvar for hva. Da må en mann som Per-Kristian Foss (H) roe seg ned. Han sier til NRK at problemet er at man i Nav er blitt for opptatt av sine interne problemer, at etaten må gå i seg selv og at problemet ikke er at de har for lite penger.
Hvor tar han det fra? Foss bør programmere seg ut av sitt «ta dere sammen»-modus og stå imot fristelsen til å slå på mynt på situasjonen i Nav. Dagfinn Høybråten har heller ikke lagt seg i et selvkritisk modus, men han bestreber seg i Dagbladet i dag på å være konstruktiv ved å gi den nye arbeidsministeren Hanne Bjurstrøm gode råd.
Nav og NSB har enda en ting felles. Det vil ta tid før det fungerer som det skal. Presset på Nav-direktør Tor Saglie vil nok øke fremover. Det kommer en ny rapport fra Riksrevisjonen i oktober. Da bør en kunne konstatere at det er ryddet opp i en del av problemene.
Hanne Bjurstrøm har ikke hatt ansvaret for Nav mer enn noen uker. Samarbeidet mellom henne og Tor Saglie vil være avgjørende. De har den fordel at de begge har bakgrunn som dyktige byråkrater. Bjurstrøm vi levere, men hun er rutinert nok til å forstå at hun ikke leverer ved å be Saglie om å gå. Med mindre hun får inntrykk at Navreformen har kjørt seg fast og at det er behov for at noen kommer utenfra og tar nye grep.
↓↓↓Flere av redaktørens meninger↓↓↓

Vil sykepleierne ha bedre lønn, må de droppe likelønnskjøret og heller bytte bort sentral styring mot økt lønn, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer© Ukeavisen Ledelse, Ad Fontes Medier AS 2009 – ISSN 1891-2028
TELEFON Redaksjon: 22 31 02 10 – Abonnementsservice: 22 31 03 40
NSB og NAV har først og fremst det til felles at de er statlige virksomheter, og eierne gir blanke i om "kundene" er fornøyd eller ikke. Slipp til private aktører i større grad!
Nei tenk, verken eierne eller de ansatte gir blanke i kundene! Men det er en stor arbeidsplass som må fungere ordentlig, både mht. kompetanse (NAV-ansatte som skal møte kundene skal kunne "alt" om sosialtjenester, arbeidsmarkedet og trygdeordninger), datasystemer (NAV har omtrent 20 forskjellige systemer som den enkelte ansatte skal beherske) og arbeidsmiljø. Det er en stor jobb å gjøre, men det kommer til å bli BRA!!
Da skjønner jeg hvorfor vi har et problem i NAV. Det kan jo ikke være meningsfullt at alle i NAV skal kunne alt, vet ikke engang om det er mulig.
Den store forskjellen må være at det er enkelt å løse togproblemene. Det er bare å gjøre det. KOmpetansen er tilstede eller lett å få kjøpt.
NAV handler om noe helt annet, nemlig kompetanseutvikling for svært mange mennesker.
Det Jernbaneverket (for det er ikke togene som er hovedproblemet) og NAV har til felles er at det er statlige/offentlige organisasjoner som kjennetegnes ved at de kjenner godt etter hvordan de selv har det, og har betydelige problemer med å få fart på endringsarbeide. Hvorfor? - de mangler en kompetent eier som vet å stille de rette kravene og følge opp på de relevante punktene. De offentlig eide virksomheter som fungerer bra er de som er utsatt for reell konkurranse. Men det ville jo være meningsløs ressursbruk å bygge opp en konkurrent til Jernbaneverket. Fordelen ville selvfølgelig være at da hadde vi dobbeltspor i lange baner som vi kunne nyttiggjøre oss når den en av aktørene gikk konkurs.
TOPPEN AV ISFJELLET
Vi har i dag verdens beste velferdstat med tjenester som de fleste misunner oss, men når det gjelder kostnadene har de løpt løpsk. Samtidig har velferdstaten et kvalitetsproblem som hverken rødgrønne eller borgerlige partier er villig til å innse at de har et felles ansvar for! Kvalitetsproblemet har utviklet seg over mange år og lite blir gjort fordi begge parter er mer opptatt av ansvarsfraskrivninger eller at de rett og slett ikke forstår!
Og verre blir det dersom ikke samtlige politikere snart bør gå i seg selv!
Petter B
Var det så mye bedre før? Mener å huske at det var mye missnøye før alt ble slått sammen til NAV. Hvis de 3 enhetene ikke var gode nok da, hvem kunne være så naiv å tenke seg at NAV skulle bli den store frelsningen? Sånn helt plutselig.
Nei, jeg tror dette i større utstrekning handler om offentlig kultur og forvaltning av skattepenger generelt.
Hva med kommuneøkonomier, fylkeskommuneøkonomier og andre offentlige økonomier, er tilstanden bedre der? En liten fugl hvisket meg i øret at innenfor helse og omsorgsenhetene i en av landets kommuner er det ikke praksis med lederkompetanse og god drift i enhetene. Den som virkelig prøver blir nesten "mobbet" ut og orker ikke lenge, maks ett år. Og det resulterer i hvert fall ikke i kontinuitet, god drift, godt arbeidsmiljø og godt servicenivå i forhold til alle brukere. Hvorfor? Vel, det kan en spørre seg. Men kanskje ikke ledelsen er ledere, men fagarbeidere, som sikkert er meget flinke i sine fag, med god ansiennitet som går forran andre søkere som faktisk har kompetanse og erfaring som driftsledere, men ikke ansiennitet i kommunen? Hvem har ansvaret for å sørge for at det i alle ledd drives godt og når må han/hun ta konsekvensen av om det ikke gjøres det? Hvem stiller kravene og hvem kontrollerer hvem? I det offentlige virker det som om ansatte mest er opptatt av å samle pensjonspoeng og tviholde på sin stilling og klage over for lite midler. Har vi noen gang hørt at det offentlige Norge har vært fornøyd med de pengene de får tildelt....? I det private må vi værsågod skaffe midlene selv og allikevel så klarer vi oss.... Hver gang det går galt i det offentlige må "vi private" på banen og betale enda mer inn til dette apparatet som allikevel bare klager over for lite penger.... og skyver ansvaret fra seg helt til det er fullstendig pulverisert og saken glemt....
Et lite spørsmål helt på tampen:
Hvis Stoltenbergs sykefraværsstatistikk ble korrigert for fravær i NAV og for fravær som er resultat av etterslep og treg saksgang i NAV, hva ville da sykefraværet ha vært? Hadde ikke det vært interessant å vite....?