Unge frøken Jensen fornekter seg ikke. Hun som hevder hardnakket å være den fremste forsvarer av ytrings-, trykke- og pressefrihet og sikkert også andre friheter er også den første til å prøve å begrense andre enn seg og sines samme friheter. Å forsvare slike friheter betyr ikke å kun forsvare dem man er enig med, slik hun tydeligvis tror. En eller annen vis mann sa en gang at "jeg er dypt uenig med deg, men jeg skal forsvare din rett til å hevde hva du vil", eller noe sånt. Dette flotte prinsippet gjelder tydeligvis ikke for kjeftsmella Jensen, som igjen har bevist at hun overhodet ikke er til å stole på. (Selv om dette utspillet for meg ikke var uventet).

Er noe undrene til Lerøs vurderinger her (selv om han prøver å ”redde” seg inn i innledningen).
En god måte å vurdere ting på, er å snu helt rundt på saken, se den fra en annen vinkel med andre aktører.
Lurer på om Lerøs vurderinger hadde vært de samme om det hadde vært en Frp minister i en borgelig regjering, som gjorde dette med en bok om Karl I Hagen.
Er det noen som er så naive at de tror Lerø ikke hadde vært kritisk til det?

Bukken og havre sekken er det noe som heter. Kulturminister og bokutgivelse mot bibliotek innkjøp? Er det noen sammenheng her? Er ikke kulturministeren ansvarlig for bibliotekene? Burde det ikke ringe en bjelle hos Lerø også, eller er redaktøren helt blind?
At det er et politisk dokument, burde det ikke være noen tvil om, selv ikke for redaktøren. Hadde det vært et historisk dokument om politiske ledere, for barn, hadde nok boken hatt et litt bredere innhold en LANDS MODEREN.
For ordens skyld, jeg stemmer over hode ikke Frp!

Til Storo: Poenget til Lerø er nettopp at Kulturministeren *ikke* har ansvaret for innkjøpsordningen. Hele konstruksjonen med Norsk kulturråd finnes nettopp for å sikre «armlengdes avstand» mellom politikken og kulturen. Slik at f.eks. politikere uavhengig av parti kan være, eller være kritisk til, utøvende kunstnere/musikere/forfattere.

Dersom innkjøpsordningen hadde vært underlagt Kulturdepartementet hadde Frp hatt et poeng. Men slik er det ikke, og det er derfor bommer Frp nå.

Mest bekymringsfullt er det at en minister som burde bruke sin tid og sine krefter 100% på oppgaver og utfordringer knyttet til rollen som minister finner tid og krefter til å skrive en slik bok. (men bokken ble kanskje skrevet før hun ble minister)

Lerø er en sterk forsvarer av sosialismen. Det har han vist gang på gang i sine artikler, så denne vinklingen hans her er forventet.
Boken burde ikke vært skrevet /utgitt før Huitfeldt var ute av regjeringen.

Bryn's syn støttes. Problemet er ikke FrP, men at en minister tar seg tid til å skrive politisk propaganda for barn. Hun skulle hatt mer enn nok arbeidoppgaver i sin nåværende stilling, og skulle ikke behøve å spe på med oppgaver som dette.
Deretter mener jeg at det er et problem om det blir en praksis å dytte politikk inn i barnebøker. Gro gjorde mye som i beste fall er tvilsom politikk (sett i etterpåklokskapens lys naturlig nok), og at hun nå hylles i barnelitteratur er dermed en form for historieforfalskning.
Også er det jo interessant at Lerø nok en gang oppnevner seg til fanebærer for AP, og benytter en rimelig tvilsom sak til å rakke ned på FrP (igjen...).

Kjære Bokleser!

Hvilket statsbudsjett ligger bibliotekene under?
Fra hvilket budsjett blir bøkene kjøpt inn?
Hvilket statsbudsjett får Norsk kulturråd sine penger fra? (hvem sine venner sitter i kulturrådet??)
Om det ikke er direkte bånd til kulturministeren, så er det i alle fall nærliggende å tro at det finnes andre koblinger.
Frp har nok et poeng selv om Lerø og andre (kanskje også du?) ønsker å sverte dem for alt og alle, berettiget eller ikke.
Poenget mitt var (om du ikke skjønte det) at Lerø hadde håndtert denne saken annerledes om det hadde vært en Frp statsråd som gjorde dette (skrev en slik bok)!

Til Brumle, først og fremst: Jeg er IKKE APer, har aldri vært det, og kommer sikkert aldri til å bli det....
Men du skyter langt over mål: Gro H B er vel en av de mest markante politiske skikkelser dette landet har sett de siste 40 åra. Hun er en av de personer som er kommet lengst i internasjonal politikk som leder av WHO, hun var en av historiens første kvinnelige statsministere uansett og først i Norge.
Enig i at det ser litt tvilsomt ut at en kulturminister skriver en bok om en partifelle og får den antatt av innkjøpsordningen, men velger å tro at det ikke er politisk motivert og at innkjøpsordningen er en politisk uavhengig ordning. Kan ikke huske å ha hørt noen gang tidligere at en politiker har kritisert IKO for enkeltbøker, men her kan jeg ta feil (gidder ikke å sjekke). Men da må jo selvsagt FrP kritisere fordi 1: De er mot biblioteker som gjør at ALLE kan skaffe seg litteratur, og at det ikke bare blir forbeholdt de som har råd til å kjøpe bøker, og 2: det er en mulighet til å kritisere både AP og kultur samtidig, noe som sikkert er praktisk.
Dette utsagnet fra Ib Thomsen, Hansen eller Siv Jensen, det spiller ikke noen rolle hvem av dem, er en fantastisk stor skivebom som bare kan komme fra den kanten.
Kultur er vel ikke FrPs beste side.........

Anniken Huitfeldts utgivelse kan neppe forklares på annen måte enn at hun ønsker å slå politisk mynt på sitt "forfatterskap". Konkurransen innad i Ap er stor og A. Huitfeldt er etter alt å dømme ikke spesielt populær, i hvert fall ikke blant velgere. Før øvrig trodde jeg at statsråder hadde for meget å gjøre til å skrive bøker mens de sitter i embetet. At Huitfeldt i det hele har utgitt denne boken sier ganske meget om prioriteringen av oppgaver. En statsråd, spesielt en med begrenset erfaring, burde ha mer enn tiden besatt til å skaffe seg innsikt i og utøve styring over det saksområde vedkommende er satt til å bestyre. Siv Jensen har gjort rett i å ta opp spørsmålet om hvorvidt denne type utgivelse skal komme inn under statens innkjøpsordning. Etter mitt syn burde hele innkjøpsordningen vært avviklet . Jeg har ellers bladd i boken i en bokhandel og inntrykket av et særdeles forenklet sprog avtegner seg ganske fort. Huitfeldt tror kanskje at barn ikke er egnet til å tilegne seg et nyansert sprog.