Dagbladets lederkrise

De ansatte i Dagbladet gir Anne Aasheim de beste attester for måten hun har ledet redaksjonen på. Styreleder Tore Stangeby sier han forsøkte å overtale Aasheim til å fortsette. Anne Aasheim sier hun har jobbet knallhardt, men avviser at hun har brukt opp alle kreftene sine eller at hun ikke lenger har ideer til hvordan hun skal utvikle Dagbladet videre. Hvorfor slutter hun da?

Hun sier selv at hun slutter på grunn av at opplaget for papiravisen har falt dramatisk den tiden hun har vært redaktør, men minner om at Dagbladet har hatt stor fremgang på nett. Greit, men hun sier ikke alt.

En leder har et dobbelt ansvar. En skal fungere som en god leder i forhold egne ansatte. Samtidig skal en levere gode resultater til sine eiere og på denne måten trygge virksomhetens fremtid. Aasheim får toppkarakter for intern ledelse, men hun har ikke maktet å levere forventede resultater. Det er ikke eierne som har krevd urimelige resultater. Hun har selv snakket høyt og tydelig om at hun skulle klare å stoppe det dramatiske opplagsfallet. Hun har ikke klart sine egne mål. Markedet har ikke tatt godt nok imot det redaksjonelle produkt hun har hatt ansvaret for.

Hun legger ikke skylden på andre. En leder kan ikke legge skylden på andre for ikke å nå mål som en selv har satt seg.

Man kan gjerne henvise til at alle papiraviser sliter for tiden. Det går kraftig nedover også med VG. Poenget er at Anne Aasheim har sagt at til tross for at det er vanskelige tider, skulle hun klare å selge langt flere aviser enn de faktisk har gjort.

Nå selger man langt under hundre tusen aviser daglig. Salget synker fortsatt. Det er full krise. Avisen må kutte nærmere 50 ansatte for ikke å tape penger.

I denne situasjonen er det naturlig at både ansatte, ledelse og eiere er opptatt av strategi. Journalistene i avisen ser ut til å mene at konsernledelse og eierne har blitt så opptatt av strategi at de har brutt med redaktørplakaten som slår fast at det er avisens redaktør som skal bestemme over avisens innhold. Det betyr ikke at det kun er redaktøren som skal være opptatt av redaksjonelle strategi. Redaksjonell strategi er knyttet til den kommersielle strategien.

Anne Aasheim ante at en debatt om den strategien hun har valgt, var i emning. Det er vanskelig i forhold til konsernledelse og eiere å gå i forsvar for egen strategi når opplaget raser og truer avisens eksistens.

– Jeg har ønsket å lage en kvalitetsavis med omtrent de ressursene vi har i dag. Hvis Dagbladet skal gå i en annen retning, bør ikke det skje under meg, sa hun til Dagsnytt 18 i går.

Det er vanskelig å tolke dette på en annen måte enn at Dagbladets konsernledelse og eiere ønsker en runde på avisens strategi. De ville gjerne Aasheim skulle være med i denne prosessen, vel vitende om at det er hun som har det endelig ansvar for det redaksjonelle innhold.

Anne Aasheim har fått laget den avisen hun har hatt tro på. Hun vil ikke være med på å prøve nye strategier. Hun vil ikke levere den slags ideer styreleder Stangeby ønsker seg.

På kort sikt bringer hennes og kulturredaktør Peter Raaums avgang avisen i en lederkrise. Når ledere slutter oppstår det også en strategisk anledning.

At Dagbladet skal være et så håpløshet foretak at man ikke får noen til å ta lederansvaret, har vi lite tro på. Det samme ble hevdet etter at Alis Helleland gikk av etter alt bråket ved Nasjonalmuseet. Hvem orker å lede dette vepsebolet? Men det var over 20 som søkte stillingen som ny direktør.

Noen ganger er lederens jobb å gjøre spådommer til skamme. De fleste medieeksperter gir Dagbladet dårlige odds for å overleve på papir. Nå må styret lete etter en sjef som tror det er mulig. De har ikke mye tid på seg. Og sannsynligvis har de bare en sjanse igjen. Det nytter ikke bare å kutte kostnader slik de nå gjør. De må ta et strategisk, redaksjonelt grep som må bli vellykket.  

↓↓↓Flere av redaktørens meninger↓↓↓

Flere av redaktørens meninger: