|
|
|
Nå er det på tide at små kommuner innser at de ikke er effektive nok og at det de tilbyr unge og eldre ikke er godt nok. Staten bør øse ut millioner ekstra til de som slår seg sammen. Det er god samfunnsøkonomi, skriver redaktør Magne Lerø.
Små kommuner har status som hellig ku blant de rødgrønne. Det er nesten like viktig for Sp at små kommuner ikke skal tvinges til å slå seg sammen som at Norge ikke søker medlemskap i EU. Sp ser ut til å forbli upåvirket av stadig nye rapporter som viser at innbyggerne i små kommuner blir tapere i samfunnsutviklingen.
I Dagens Næringsliv i dag brummer lederen for Akademikerne, Knut Aarbakke, om at rettsikkerheten er truet fordi to tredjedeler av kommunene ikke har en jurist på lønningslisten. Administrerende direktør i Kommunenes Sentralforbund, Sigrun Vågeng, avviser selvsagt påstanden og peker på at rådmennene henter inn juridisk kompetanse når det er behov for det. En undersøkelse Akademikerne har fått foretatt, viser imidlertid at to tredjedeler av rådmennene ønsker å ansette en eller flere jurister.
Aarbakke tar til ordet for at små kommuner må slås sammen med tvang. Skal man få jurister og andre fagfolk til å jobbe i kommunene, må en ha så pass store enheter at det gir rom for å ansette flere med samme kompetanse. Jurister ønsker ikke å være enslige svaler i kommunene. Aarbakke har rett, men det han peker på er i seg selv ikke et så stort problem at det krever at kommuner slås sammen med tvang. Det er andre argumenter som bør telle mer.
I forrige uke la utdanningsforbundet fram en undersøkelse som viste at de minste kommunene, de med mindre enn 2500 innbyggere, sakker akterut på de nasjonale prøvene. Elever i Oslo og i andre kommuner der de har store skoler, oppnår de beste resultatene. Direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet sier til Dagsavisen at han frykter vi er i ferd med å få et A og et B-lag i norsk skole. Elevene i de små kommunene blir tapere. I Aftenposten fredag tok Oslos skolebyråd, Torger Ødegaard (H) og stortingsrepresentant Marianne Aasen (A) til orde for at kommuner bør slå seg sammen for å kunne gi elevene en bedre skole. Hennes kollega, Anne Tingelstad Wøien (Sp), sier til Dagsavisen at det finnes flere eksempler på at små kommuner gjør det bra. Sogn og Fjordane er en suksesshistorie i sammenhengen. Hun anbefaler at kommunene stiller strengere krav til rektorene om bedre kvalitet i utdanningen. Og som vanlig oppfordrer hun små kommuner til å samarbeide.
Også i forbindelse med Nav-reformen har det vært pekt på at små kommuner har problemer med å rekruttere kompetente fagfolk.
Da Bjarne Haakon Hanssen la fram sitt forslag om en ny «samhandlingsreform», opprettet han et nytt forvaltningsnivå mellom kommunen og sykehusene. Han ville nok helst ha slått sammen kommuner, men Sp satte foten ned. I Hanssen modell må derfor små kommuner gå sammen om å finansiere og drive et medisinsk kompetansesenter som skal ta seg av det man ikke trenger å gå til de store, dyre sykehusene med. Tanken er at fastlegen skal kunne sende en pasient til kommunenes medisinske kompetansesenter i stedet for til sykehuset.
Nå er Hanssens reform i ferd med å kjøre seg fast. Modellen blir for komplisert når man skal forholde seg til 430 selvstendige kommuner. Det meste av reformen kan koke bort i kålen, slik det gjorde med den så mye omtalte regionsreformen. Sp satte seg den gang på bakbeina da det ble snakk om å slå sammen fylker med tvang.
Nav-reformen har ført til at politikerne har mistet noe av appetitten på store omfattende forvaltningsreformer. Organiseringen av sykehusene i helseforetak har gjort situasjonen noe bedre med hensyn til styring og ansvar, men noen suksess har det ikke vært. Også her kan det bli endringer.
De rødgrønne har mye å slite med. Jens Stoltenberg vil neppe legge seg ut med kommunen og Sp med krav om sammenslåing av små kommuner. Det er heller ikke enkelt når budsjettene er så presset av å sette av midler til premie for kommuner som slår seg sammen. Det er likevel i denne enden regjeringen må begynne. Det er behov for å si klart i fra om at det er et mål for regjeringen å få redusert antallet kommuner. Tiden er inne. Befolkningen rundt om i kommunene bør snart innse at det ikke lenger er slik at «smått er godt».
↓↓↓Flere av redaktørens meninger↓↓↓

Lederne i akademia må flagge retten og plikten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtaler fordi om en fagperson har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer© Ukeavisen Ledelse, Ad Fontes Medier AS 2009 – ISSN 1891-2028
TELEFON Redaksjon: 22 31 02 10 – Abonnementsservice: 22 31 03 40
Enig med redaktøren. Få frem en gullerot som virker.
En økonomisk motivasjon hos kommunene blir da heller ikke en belastning for Jens & co, men en gavepakke for samarbeid og rasjonalisering.
Det er tilslutt regjeringen som må ta ansvar for at kommuner slutter å "øse båten", men "setter i bunnproppen"...
Ser man på produktivitetesindeksen er kommuner med mindre enn 1000 innbyggere de mest produktive. Merk at produktiviteten også varierer fra sektor til sektor innenfor kommunene og ikke bare etter kommunestørrelse. Kommuner med mer enn 50000 innbyggere gjør det gjennomgående dårlig innenfor primærhelsetjeneste, barnevern, sosialtjenester og delvis pleie og omsorg sammenlignet med mindre kommuner.
Demokratiet fungerer også bedre i små kommuner enn i større. Men dette skal vi vel ikke bry oss med?
Hvor stort er flott?
Reisetiden mellom skolene i små vestlandskommuner er kan være på to til tre timer hver vei. Da ligger ikke gevinsten ved sammenslåing av kommuner verken på skole, barnehage, eldreomsorg eller lokaldemokrati. Det vil si at hovedvirksomheten til de små kommunene blir uforandret. De hundre minste kommunene bruker vel kanskje 10% av den samlede kommuneøkonomien i landet. 70-80% av disse utgiftene vil være uforandret. Men kanskje en kan spare en rådmann og en ordfører. Man kan altså effektivisere vekk noe av de10-20% av småkommunebudsjettene eller 1-2% av de samlede kommuneutgiftene som utgjør administrasjon av de minste kommunene. Med litt hårdhendt behandling vil en kanskje få vekk 0,3%.
Skal en få gjort noe med de minste kommunene må en antagelig kjøpe innbyggerne ut og få dem til å flytte. Hvordan det skal foregå i vårt samfunn er det litt vanskelig å se.