Flere av forslagene fra regjerings ekspertgruppe for å få ned sykefraværet burde ha gode sjanser for å bli vedtatt. Det spørs imidlertid om regjeringen vil få med arbeidsgiverorganisasjonene på at de skal dekke 20 prosent av sykelønnen ved langtidsfravær. Arbeidsgiverne slipper imidlertid å dekke sykelønn mer enn de10 første dagene. I dag må arbeidsgiver dekker 16 dager. Det viktigste tiltaket er imidlertid at regelen er at regelen er at man ikke blir sykemeldt 100 prosent over lang tid. Normalen skal være at man skal kunne jobbe i alle fall 20 prosents stilling. Dermed blir det ikke noe ekstra å betale for arbeidsgiver. En må imidlertid legge til rette for at den ansatte som er syk kan jobbe deltid, og gjerne mer enn 20 prosents stilling.

For belastende

Modellen bør arbeidsgiverorganisasjonene kunne gå for. Resultatet av forhandlinger kan bli at arbeidsgiver ikke må dekke så mye som 20 prosent av sykelønnen et helt år. Hvis en lege slår fast at en ansatt er så pass syk at vedkommende ikke kan jobbe i det hel tatt på lang tid, er det urimelig at arbeidsgiver skal dekke sykelønn et helt år. Det blir for belastende for små og svake bedrifter. Professor Arnstein Mykletun, ekspertutvalgets leder, fremhever at rapporten som ble overlevert i går, markerer et "skift fra full til gradert sykemelding". Det er hovedgrepet som foreslås for å komme det økende sykefraværet til livs.

- Vi må komme bort fra den tenkningen at man må være 100 prosent frisk for å kunne jobbe. Det er positivt at mennesker som er syke ikke blir fullstendig passivisert, men at de kan jobbe så mye de klarer, mener Mykletun. Arbeidsgruppen er særlig opptatt av å få langt flere langtidssykemeldte i delvis arbeid. For denne gruppen bør gradering bli «helt dominerende» ifølge ekspertgruppen. «Sykemeldinger skal som hovedregel være gradert etter 8 uker, selv om dette krever omfattende tilretteleggingstiltak fra arbeidsgivers side og innebærer vesentlige endringer i arbeidsoppgaver for arbeidstakeren», skriver ekspertgruppen. Følgende tiltak mener de kan redusere fraværet:

  • Antallet egenmeldingsdager økes fra 3 til 10 dager og inntil 24 dager i løpet av et år.
  • Legenes bruk av gradert sykemelding skal overvåkes slik at leger med lav bruk kan identifiseres.
  • Arbeidsgivers oppfølgingsplan skal være på plass allerede etter 4 uker. I dag er fristen 12 uker.
  • Det skal holdes flere møter mellom den sykemeldte og arbeidsgiver.
  • Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke følger opp, kan bli straffet. Den som ikke stiller opp på oppfølgingsmøter med arbeidsgiver, kan miste sykepengene.

Gruppen peker på at det er dokumentert at en reduksjon i sykelønnen, vil føre til redusert sykefravær, men en tar til etterretning at dette ikke er aktuell politikk.

Den sterkeste kritikken mot forslaget går på at de som med helseproblemer, vil bli utestengt fra arbeidslivet. Det er verdt å merke seg at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ikke henger seg på denne kritikken. Utvalget forutsetter at ansatte må "akseptere vesentlige endringer i arbeidsoppgavene for å komme delvis i jobb". Man kan altså bli satt til å gjøre enkelt forefallende arbeid. Det er det nok ikke alle ansatte som vil like. Det er imidlertid lite sannsynlig at arbeidstakerorganisasjonene nekter å bli med på dette.I dag må en oppsøke lege dersom man er syk mer enn tre dager og ikke er omfattet av IA-avtalen. Ekspertutvalget mener egenmeldingsperioden bør utvides til 10 dager.

Utvalgslederen sier de ønsker å avmedisinere influensa, magesjau og litt feber. I VG i dag er investor Jens Ulltveit-Moe, lederen for Bedriftsforbundet, Tom Bolstad og Siv Jensen (Frp) skeptisk til å fjerne legene fra korttidsfraværet. Noen vil fristes til å ta seg en uke ekstra fri, mener Bolstad og Jensen. En slik ordning vil være å innføre at forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver skal basers på tillit. Slik vil vi tro det er på de fleste arbeidsplasser, men det vil nok være en del som vil utnytte en slik ordning. Hvis man vil innføre en så lang egenmeldingsperiode, bør en kombinere dette med daglig melding og gradert sykemelding. Folk kan sende sms elle epost med beskjed om " fortsatt syk i dag, regner med jeg kan komme på halv tid i morgen" eller "kan jobbe noe hjemmefra". Prinsippet om at man sjelden er så syk at man ikke kan jobbe litt, bør også kunne gjelde ved korttidsfravær.