Import framfor bedre lønn

I perioden 2005-2008 har antallet innvandrere i pleie- og omsorgssektoren økt med over 50 prosent, fra rundt 12 000 til 18 000, melder Vårt Land. Det er i seg selv ikke spesielt oppsiktsvekkende eller problematisk. Vi importerer jo stadig mer arbeidskraft her til lands. Innen pleie- og omsorg vil importen øke framover, fordi behovet for arbeidskraft vil vokse sterkt når eldrebølgen skyller inn over oss.

Helseforsker Rune Bakken ved Høgskolen i Telemark peker på at rekrutteringen til pleie- og omsorgsyrkene ikke er god nok. Han ga i fjor ut boken "Englevakt" der han tok til orde for tiltak som kan få flere menn til å jobbe i sektoren. Da må lønnen være høyere, full stilling må være normen og grunnbemanningen må bli bedre. Dette er selvsagt Norsk sykepleierforbund enig i. De har sagt det samme utallige ganger tidligere. Men lite skjer.

I år satser forbundsleder Lisbeth Normann på likelønnsretorikken. Hun regner med, sier hun, at staten vil komme opp med friske midler som gjør at blant annet sykepleiere får et ekstra løft. Glem det. Arbeidsgiverne i staten, representert ved Spekter og i kommunene, representer ved Kommunenes Sentralforbund, har vendt tommelen ned. Så langt har vi ikke hørt om noen grupper som godtar at de skal få mindre for at sykepleierne skal få mer.

Spekter

Sjefen i Spekter, Lars Haukaas, skrev i Ukeavisen Ledelse for snart en måned siden at det ikke er umulig for sykepleierne å få høyere lønn. Da må de være villig til å godta større fleksibilitet når det gjelder bestemmelsene om arbeidstid. MIndre rigorøse bestemmelser på dette området vil gi økt effektivitet. Da har arbeidsgiverne mer å gi. Politiet har fått økt lønn ved å godta andre arbeidstidsbestemmelser. For syv år siden gjorde lærerne det samme.

Mer fleksible arbeidstidsbestemmelser vil også kunne gi flere hele stillinger og altså færre deltidsstillinger. Det vil bli større variasjon med hensyn til når folk jobber. Noen vil jobbe mye på ukurante tidspunkter. En del ansatte vil foretrekke det framfor å følge de tradisjonelle turnusoppsettene.

Sykepleierforbundet gjør også lurt å akseptere større lønnsforskjeller sykepleierne i mellom. Det finnes kommuner der de ikke mangler sykepleiere og der lønnen er mer enn høy nok. Noe annet er det i storbyer der antallet eldre øker dramatisk, og det er dyrere å bo der. Her må en i sterkere grad ta i bruk lønn for sikre seg at man får de helse- og omsorgsarbeideren en trenger.

Lokal lønnsutvikling

Sykepleiere har sannsynligvis en god del å vinne på å akseptere at mer av lønnsutviklingen skjer lokalt. Det er slik de kan utnytte det at de representerer en arbeidsressurs det er knapphet på.

Sykepleierforbundet oppnår fint lite med hele tiden å sammenlikne seg med ingeniører. Ingeniører tjener mer, selv om de ikke nødvendigvis har flere års utdannelse. Grunnen er at de fleste ingeniører arbeider i det private næringsliv. Her er det markedet som fastsetter lønnsnivået. Ingeniører i offentlig sektor tjener mindre enn ingeniører i privat sektor, men de ligger gjerne høyere enn sykepleiere selv om de har like lang utdanning. Det offentlige må betale ingeniørene det de tjener for å få dm til å velge det offentlige framfor privat sektor.

Sykepleierne får ikke økt lønn ved å sammenlikne seg med ingeniører og lage kvinnesak ut av det. Det er ikke slik lønnsfastsettelsen skjer. Og det skjer heller ikke på den måten at staten et år bevilger en ekstra pott. Den samme potten må i tilfele bevilges hvert år. Det betyr at bevilgningene til kommunene og sykehusene må økes permanent. Men det er det motsatte som skal skje, sier Sigbjørn Johnsen i dag igjen på NRK. De offentlige utgiftene skal ned.

Men hvis det skjer at representantene fra "manneyrkene" kommer og sier at "det er greit for oss vi får halvparten av det vi skulle hatt. Sykepleiere og andre kvinneyrker kan få dobbelt så stor lønnsøkningen som oss og vi skal ikke kreve at dette blir utliknet i årene framover", da kunne dette gått bra. Men at det skjer er mer drøm enn virkelighet.

Det Sykepleierforbundet uten tvil har rett i, er at arbeidspresset mange steder er for hardt. Det er et tankekors for arbeidsgiverne i helsesektoren ikke har fått med seg flere oppgir hardt arbeidspress som grunn til at de slutter å jobbe i sektoren. I fjor la Arbeidstilsynet fram en undersøkelse som viste at 18 av 22 helseforetak bryter arbeidsmiljøloven. De sier rett ut at alt for mange blir syke av å jobbe i helsesektoren fordi bemanningen er for lav. Dette faktum har politikerne vanskelig for å ta inn over seg. De tar det ikke inn med teskje en gang. Det er lett å forstå at Sykepleierforbundet er frustrert over ikke å nå fram. Frustrasjonen over at de ikke oppnår høyere lønn, er det ikke grunn til å ta like alvorlig. De skyldes en stykke på vei at de velger feil strategi.