Davos-toppene er forsiktige optimister

Under åpningen av World Economic Forum i Davos i dag offentliggjør PricewaterhouseCoopers (PwC) sin årlige topplederundersøkelse, der 1200 toppledere fra 52 land inklusive Norge er intervjuet om blant annet konsekvenser og lærdommer av finanskrisen og utsiktene for 2010.

Undersøkelsen viser at finanskrisen kom overraskende på verdens toppledere. På grunn av svakheter i risikostyringen fikk krisen større konsekvenser enn nødvendig. De tror at en ny opptur står for døren, men denne gang er man imidlertid mer forsiktig og beredt på de farene som lurer.

Nøkterne europeere

- Toppledernes prognoser bærer preg av at de har fått en ny og sunnere innstilling til den risiko som alltid er forbundet med forretningsvirksomhet. Majoriteten tror at omslaget kommer i år, men samtidig er en forlenget nedgangsperiode det man frykter mest, sier adm. direktør Knut Grotli i PwC Norge.

Forsiktigheten råder: Sju av ti sier de vil fortsette å kutte kostnader i året som kommer, og de har større tro på vekst i sine nåværende markeder enn gjennom produktutvikling, ekspansjon i nye markeder og fusjoner og oppkjøp.

Lederne i vår del av verden er de mest nøkterne optimistene: 37 prosent av europeiske toppledere tror vi de må vente til 2011 på oppgangen i eget lands økonomi, mens tilsvarende tall er 15 prosent blant asiatiske sjefer. Europeiske sjefer har også lavere tiltro til omsetningsvekst i eget selskap enn andre steder i verden, og prognosene for sysselsetting i eget selskap er betydelig lavere enn i for eksempel Brasil, Kina og India. Samtidig frykter europeiske ledere mindre enn andre, noe som sannsynligvis gjenspeiler stabile økonomier og solide styresett.

Overraskende finanskrise

Da PwC i fjorårets undersøkelse spurte verdens toppledere om de i løpet av 2009 kom til å redusere bemanningen, var det kun hver fjerde leder som anslo det som sannsynlig. Fasit ett år senere viser at annethvert selskap fikk færre ansatte i løpet av 2009. Ni av ti sier at de har kuttet kostnader det siste året.

- Mellom linjene kan vi lese at verdens største selskaper var dårlig forberedt på et bredt tilbakeslag i økonomien. Krisen kom som en ubehagelig overraskelse for de fleste. I for lang tid hadde selskapene tenkt for mye på ekspansjon og brukt for lite ressurser på å analysere hva som kunne gå galt og hvilke konsekvenser ulike hendelser kunne få. Da er det en mager trøst at andre bedrifter er like sårbare som din egen, sier Grotli.

Lærdommer

Fire av ti toppledere sier at finanskrisen vil medføre en stor endring i hvordan de håndterer risiko. På ingen andre områder dekket av undersøkelsen anslår lederne så store forandringer. Eli Moe-Helgesen, partner i PwC, har sett dette på nært hold:

- En av de viktigste lærdommene lederne trekker frem etter det siste året er den ekstreme betydningen av risikostyring i alt man gjør. Undersøkelsen viser at verdens ledere selv mener de har hatt mangelfulle risikorutiner, spesielt i relasjon til sin finansiering. I den tro at veksten nærmest skulle fortsette inn i himmelen, hadde mange bedrifter for høy gjeld i forhold til fri egenkapital. Da det utenkelige skjedde, at etterspørselen falt og lån skulle nedbetales, befant mange seg i en likviditetskrise som tvang fram drastiske kostnads- og bemanningskutt, sier hun.

Nå er topplederne usikre på hvordan de skal finansiere videre vekst. Det er betydelig flere som tror tilgang på kapital vil bli vanskeligere etter finanskrisen enn før. Dette gjelder uavhengig om kapitalen kommer fra investorer, bank eller andre steder.

Sårbart omdømme

Topplederne mener at bransjen de opererer innenfor har fått betydelige skader på sitt renommé. Dette gjelder særlig innenfor finans, hvor over 60 prosent sier at omdømmet har blitt skadet.

- Omdømme er gjennomgående et område hvor bedriftene er sårbare. Produktkvalitet, personalhåndtering, smøring, miljø - bedriftene må løpende håndtere et bredt spekter av farer som i løpet av kort tid kan gjøre en godt likt bedrift om til noe som kunder, arbeidstakere og investorer holder seg langt unna. Mange av topplederne vi har intervjuet sier at de nå øker kvalitetskontrollen og forbedrer prosedyrer for å forebygge omdømmekriser, sier Moe-Helgesen.

↓↓↓Flere næringslivssaker↓↓↓

Flere næringslivssaker: