En god latter forlenger livet, heter det. I samme klasse som latteren finner imidlertid vi humor, optimisme, god takhøyde, velvære, utvikling og det å ha det morsomt. Det forteller Töres Theorell, stressforsker og professor i psykososial miljømedisin ved Stockholms universitet i en større artikkel i svenske Chefstidningen.

Prosesser som reparerer og bygger opp kroppen igjen går i sparemodus når vi stresser. Eksempelvis blir vi mindre følsomme for smerte ved akutt stress. Når stressnivået og adrenalinet igjen synker, starter imidlertid reparasjonen igjen. Vi er altså skapt for å håndtere noe stress.

Verre er det om vi utsettes for langvarig, indre strid. Da settes det i gang indre mekanismer som på sikt bryter ned indre organer, som hjerte, lever og nyrer. Immunforsvaret slutter å fungere optimalt og vi blir syke av stress. Vi blir utmattede, trøtte og deprimerte.

– Hvis et menneske stadig utsettes for stress og opplever at han eller hun utsettes for høye krav, men ikke har mulighet til å påvirke sin situasjon eller mangler støtte fra omgivelsene framskyndes de negative prosessene i kroppen, sier Theorell til Chefstidningen.

Han forklarer at mennesker med lite ressurser - ofte med lite utdannelse og lav inntekt - har flere sykdommer og dør tidligere enn andre.

Stressforskeren forteller imidlertid at det er bevist at mennesker som regelmessig deltar i kulturelle aktiviteter virker å ha en fordel når det gjelder livslengde sammenlignet med andre. Andre faktorer som gjør at folk sjeldnere blir syke er støtte fra kolleger, mulighet til å påvirke egen situasjon, en god og lyttende sjef og at man tillater seg å nyte noe, hva det enn måtte være.

For noen mennesker kan livet være fylt av ydmykelser, men hvis denne personen er utstyrt med stor og god porsjon humoristisk sans, skaffer han eller hun seg ifølge Theorell automatisk kontroll over en tilsynelatende håpløs situasjon. Hvilket bidrar positivt på alle måter.