Fører flere kvinner i styrene til faktiske endringer i styrearbeidet?

I arbeidet med å finne svar på dette, har professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI sammen med forsker Sabina Nielsen ved Copenhagen Business School gjennomført en omfattende studie av 201 norske bedrifter med mellom 50 og 50 000 ansatte. Kvinneandelen i de undersøkte selskapene var i gjennomsnitt 12,8 prosent, hvilket gjorde det mulig å sammenligne selskaper med høyt innslag av kvinner med selskaper der de dresskledde menn fortsatt dominerer.

Styreforskerne ba toppsjefene i de 201 undersøkte bedriftene om å vurdere sine respektive styrer gjennom et spørreskjema, og Huse og Nielsen finner at styrer med høy kvinneandel bruker mer tid på strategiske kontrolloppgaver enn styrene som har færre kvinner.

Dette er oppgaver knyttet til ledelsens strategi og hvordan organisasjonen utfører sine oppgaver og arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet. Dette er områder som stiller store krav til analytiske og visjonære ferdigheter.

Forskerne finner ingen forskjell på styrene når det gjelder å løse de mer operasjonelle, rutinepregede styreoppgavene (regnskapsoppfølging, budsjetter). Dette er oppgaver som styrene løser like godt enten de har få eller mange kvinner.

Studien viser videre at styrer med høy kvinneandel legger større vekt på styrets egenutvikling, skriver Handelshøyskolen BI på forskningsnettstedet forskning.no. Dette viser seg i form av at styrene i større grad har utviklet styreinstruks for styrets arbeid, og bruker denne som arbeidsredskap. Nye styremedlemmer får en god introduksjon til styret.

Det satses på regelmessig kompetanseutvikling. Styrene med høy kvinnefaktor er også mer tilbøyelige til å gjennomføre regelmessige styreevalueringer.

Morten Huse og Sabina Nielsen finner for øvrig at flere kvinner i styrene bidrar til å redusere konfliktnivået. Dette gir ifølge forskerne den fordel at styret i større grad bruker tid på de viktige strategiske arbeidsoppgavene.

- Lavere konfliktnivå kombinert med økt satsing på styrets egenutvikling er faktorer som bidrar til at styrearbeidet blir mer effektivt, fastslår Morten Huse, som har forsket på verdiskaping i norske og internasjonale styrer i over 20 år.

Forskerne antok at flere kvinner i styrene også ville bidra til en åpnere debatt i styrerommet, men studien ga ikke støtte for den antagelsen. Derimot fant de at debatten i norske styrerom kjennetegnes av en relativt høy grad av åpenhet, uavhengig av kvinneandelen.

Forskningsresultatene ovenfor skal publiseres i en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Corporate Governance: An International Review.