- Ting tar tid. Spesielt i så store organisasjoner, sa tidligere helseminister Sylvia Brustad (Ap) da hun svarte på kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål under en åpen høring i Stortinget mandag.
- Underskuddene er nå på vei ned, flere får behandling og utviklingen er på rett kurs, sa hun.
Bakgrunnen for den åpne høringen var helseforetakenes elendige økonomiske situasjon, som ble avdekket i full bredde etter at Riksrevisjonen gikk inn i saken i fjor. I rapporten om økonomistyringen i foretakene sto det på bunnlinjen 10 milliarder kroner i samlet underskudd i perioden fra 2002 til 2008. En uakseptabel situasjon, som skyldtes at de regionale foretakene ikke tilpasset seg rammene Stortinget hadde satt, ifølge ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.
- Vi er på god vei
- Vi er nå på god vei med tre av fire helseforetak, og det fjerde kommer etter, sa nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) da hun etterfulgte Brustad på høringen.
Da Brustad ble helseminister i den rødgrønne flertallsregjeringen i 2005, iverksatte hun en rekke strenge og relativt dyptgripende mekanismer for bedre økonomistyring, kontroll og rapportering til eierne (staten) ved helseforetakene. I løpet av de fire årene kan det se ut som om utviklingen er snudd: I 2009 vil helseforetakene ha et lite samlet overskudd.
Brustad pekte på flere forhold som bidro til de store underskuddene, men et vesentlig moment var det stortingsrepresentant og tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H) gjenkjennende kalte «spillet om revidert nasjonalbudsjett».
Spillet om pengene
Ledelsen ved flere institusjoner hadde tydeligvis verken ønske eller noen intensjon om å holde seg innenfor budsjettrammene som Stortinget vedtok, ifølge Brustad. Derimot spilte de spillet om revidert, hvor tilleggsbevilgninger til sjuende og sist måtte dekke inn de regnskapsmessige underskuddene.
- Noen drev et spill for å få mest mulig penger uten at det var noen logiske grunner til behovet. Det er helt sikkert, sa Brustad.
Hun beskrev situasjonen før 2005 som sterkt preget av at «den som roper høyest får mest». Stadig vekslende mindretallsregjeringer, som var sårbare for helseangrep fra en sterk og til tider populistisk opposisjon, gjorde det ikke noe lettere å sette hardt mot hardt overfor helseforetakene.
- Det viste seg at med en fast holdning og klare budskap fra vår side, var det mulig å få skuta tilbake på kurs, konkluderte Brustad.
Styrelederne i helseforetakene forklarte seg for komiteen tidligere samme dag, og underbygget Brustads påstander om den økonomiske utviklingen. (©NTB)
