På skattejakt mot Soria Moria

Etter flere år med høyt offentlig forbruk og tiltakspakker for å styre norsk økonomi unna de verste virkningene av finanskrisen, er hverdagen kommet for statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og hans statsråder. Budsjettkonferansen, som er starten på arbeidet med neste års budsjett, vil være et vendepunkt. Nå står regjeringen foran smertelige kutt i bruk av offentlige midler. Det vil bli harde politiske dragkamper som setter regjeringssamarbeidet på prøve i tiden fram til det endelige budsjettet presenteres i oktober.

Handlingsregelen

Det har festet seg et sterkt inntrykk av at statsbudsjettet for neste år vil bli strammere enn inneværende års budsjett, som ligger 45 milliarder kroner over 4-prosentregelen. Både statsministeren og finansministeren har sagt at de vil tilbake til handlingsregelen, men vil ikke si når dette skal skje.

Fortsatt mørke skyer i horisonten gjør at kuttene i offentlig forbruk nok blir tatt over flere år. På den andre siden vil hensynet til norsk konkurranseevne veie såpass tungt at deler av kuttene kommer allerede i 2011. Statsministeren har allerede satt stortingsgruppene i gang med å komme med kuttforslag. Det kan være lurt av ham å forankre upopulære forslag i Stortinget. Et eksempel på det motsatte var biodieselavgiften, der partigruppene overhodet ikke var forberedt på en upopulær avgiftsøkning.

Skatt

For å unngå store kutt har SV allerede foreslått å øke statens inntekter gjennom høyere skatter. Men Stoltenberg har like klart sagt at det ikke blir aktuelt å øke det samlede skattenivået neste år. Han sier til NTB at det som står om skatt i Soria Moria-erklæringen står ved lag. Løftet om ikke å øke de samlede skatte- og avgiftsnivåene over hva det var i 2004, veier tungt for statsministeren. Like tungt veier også løftene om mer penger til samferdselssektoren, sier han.

Dermed har statsministeren selv lagt en del føringer for det videre budsjettarbeidet. Fra før har regjeringen fredet sykelønnsordningen og blant annet avvist tvungen kommunesammenslåing. En økonomisk effekt av samhandlingsreformen i helsevesenet vil tidligst gjøre seg gjeldende på budsjettene om to, tre år. Det samme gjelder arbeidet finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) har igangsatt med å gå gjennom pengebruken i hele offentlig sektor for å finne effektiviseringsgevinster.

Urent spill

Det er vanskelig å se for seg at regjeringen plukker ut ett eller to områder som får store kutt. Erfaringer fra tidligere gir grunn til å tro at kuttene kommer etter ostehøvelprinsippet, der det tas litt over alt.

Utfordringen for Stoltenberg er å få velgerne til å godta innstrammingene ved å framstille dem som en dyd av nødvendighet. Et sterkt samhold og lojalitet mellom regjeringspartiene kan være nødvendig for å få til det.

Forrige helg ble forslaget om å legge ned taxfreesalget på flyplasser, om bord i fly og på utenlandsferjer effektivt stanset. Lekkasjene kom trolig fra regjeringskilder som ville opprettholde taxfreesalget. Det tvang i neste omgang Finansdepartementet til å avkrefte at det var en aktuell politikk.

Mange nye kuttforslag framover åpner for nye lekkasjer fra de tre regjeringspartiene. Kanskje samholdet og lojaliteten blant det rødgrønne ikke er helt på topp? (©NTB) (©NTB)