I går fikk Solhjell overlevert en evaluering av norsk yrkesopplæring fra OECD. Den viser at frafallet blant elever i videregående skole, og spesielt i de yrkesfaglige studieretningene, er stort. Av dem som starter på yrkesopplæring, har 69 prosent fullført i løpet av fem år. I Norge har rundt 20 prosent i alderen 20 til 24 år ikke fullført videregående. I de andre nordiske landene gjelder det samme for ti prosent, skriver Klassekampen.

Solhjell tror at mye av årsaken til frafall henger sammen med hva som skjer i de første skoleårene i grunnskolen, og at mer ressurser på et tidligere stadium vil være en løsning.

Finansiering

Ett annet moment Solhjell nå vil undersøke nærmere, er finansieringssystemet.

- Slik det er nå, ligger det ikke noe i systemet som gir belønning til de skolene som bruker ekstra ressurser for å redusere frafallet. Skolene får rammetildelinger ut fra elevtall, men tildelingene blir ikke påvirket av hvor mange som fullfører skolegangen, sier Solhjell til Klassekampen.

Han vil gjerne ha en debatt om hvordan dette skal utvikles videre.

- Må få utvikle kompetansen

Grete H. Sund, førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus, tror verken økonomisk premiering eller tidlig innsats er svaret på hva som trengs for at flere skal fullføre yrkesopplæsingen. Hun mener feilen ikke ligger i de sentrale styringsdokumentene, men i måten undervisningen blir organisert på ved de ulike skolene.

- Utdanningsdirektoratet gir uklare signaler, arbeidsmåtene er delegerte til den enkelte skolen. Mange lærere blir pålagt arbeidsmåter de er kritiske til. Kunnskapsløftet er komplisert å få oversikt over og dermed å forstå, sier Sund til Klassekampen.

Hun mener det må legges noen føringer for tolkningen av læreplanene som tar hensyn til elevene sine behov. I dag er det helt andre forhold enn elevene sine behov som styrer både organisering og innhold i fag- og yrkesopplæringen, er hennes syn.

- Elevene må få mulighet til utvikle kompetansen sin og en forståelse for hva de driver med, sier hun til Klassekampen.