Ludvigsen som fredag disputerte for doktorgraden i økonomi, sier det er et paradoks når selskapene finner det mer naturlig å belønne toppledere for dårlige prestasjoner via sluttpakker enn for gode resultater via insentivordninger.

Avhandlingen er basert på en konkret undersøkelse av 56 norske og 40 svenske selskaper der staten er heleier eller deleier. Den viktigste konklusjonen er at staten som eier i Norge tar lite hensyn til selskapenes vekstmuligheter og i stedet forsyner seg grovt gjennom utbytte, mens man i Sverige overlater til styrene å fastsette et rimelig og forstandig utbytte.

Ludvigsen har undersøkt hvordan tre sentrale beslutninger treffes i de to lands selskaper. Det gjelder utnevnelsen av styreledere, utformingen av lederlønnskontrakter og utbetaling av utbytte.

Hun påviser at toppledere i de statseide norske selskapene har fått langt bedre lønnsbetingelser i perioden fra 2000 til 2005 som undersøkelsen gjelder. Bruken av insentivordninger ble i 2000 benyttet i 10 prosent av bedriftene, fem år senere benyttet 34 prosent slike ordninger. I 2005 hadde over halvparten av de norske statsselskapene ordninger med fallskjerm for sine toppledere.

Selv om avhandlingen ikke har undersøkt situasjonen etter 2005, mener Ludvigsen at lite har endret seg på de områdene hun har undersøkt etter at den rødgrønne regjeringen overtok i 2005. (©NTB)